Europeernes tilknytning til Afrika henger ganske sikkert sammen med et fall, eller en gjenoppdagning av noe vi hadde mistet, Mammuten.
Det vil si et savn.
Men vi savner ikke elefanten.
Pyramiden kan sees som en komplisert løsning på å skulle forholde seg til både arabere og sorte mennesker.
Men den kan også sees som en avdekning av at vi hele tiden er i symbiose med naturen rundt oss.
Mauren, som igjen gir en forklaring på egypternes slavevesen.
Dessuten er en skjult dronning en forklaring på at et siste forsøk med Kleopatra umulig kunne lykkes.
Pyramiden er derfor noe vi ikke kan eller trenger å finne tilbake til.
Den er en synliggjøring av noe vi allerede er.
Amerikanerne har klart kunsstykket å lage en Luxor-virkelighet med sorte og hvite, med røde indianere som noe uavklart og opprettholder til naturen.
Men de kunne gjøre dette ved å avvise indianeren og forholde seg til en by-virkelighet.
Det vil si at de forholder seg til Kakkerlakken, mørket og det skjulte som en viktig del av sin neon-virkelighet.
Denne tragedien bærer de med seg til resten av verden.
Men jøder i ekstrem angrepsposisjon har dratt sin Luxor-avstamning til ekstreme motgrenser og Iggys feminintet og mengden med scatnoveller på nettet viser at de er et fordømt folk i Amerika.
De står overfor indianernes fugletilhørighet og de hvites kakkerlakktendenser.
De sorte forholder seg antagelig for en stor del til havet.
Blues og Jazz sier noe om vanskeligheten, og flagget.
Men havet er, som beskrevet av Stanley på jakt etter Pasca i Afrika en fare.
Stammer i Afrika ved innsjøer hadde utviklet kannibaltendenser.
Hvis muslimene forholder seg til en skyld for jødeutslettelsene ved å ha blitt manipulert inn i dette eller stilltiende godtatt en Sitting rolle i forhandling med Hitler i Palestina, og dessuten har blitt fortalt om Nefertetis Pinner som en del av deres rolle i Egypt, er det en stor sjanse for at muslimene på hevntokt i verden idag er kannibalske.
Sjele-kannibaler.
De befinner seg dels i forhandling med jødene i Titanic i en Atlanter-virkelighet.
Det kan positivt sett få dem til å skjønne Saudi-Egypt, Egypt-Iduas som en vill fare for en mulig overlevende araberstamme eller muslimsk religion på sikt.
De må finne noe grunnleggende. En rotte.
Araberen hogg vekk skogen for å slippe å se grisen.
Det kan derfor sies å være et møte med grisen de gjenopplever i dagens virkelighet.
Men det betyr også at de kun har vepsen som en tilknytning til naturen.
Og overtatte vestlige, gjemt i biler, utfører deres vepserolle i det skjulte som en ekkel kakkerlakk-veps tilstand.
Så vidt jeg kan se er araberne døde.