mandag 29. november 2010

Si, mon vises.


På hvilken måte st Theresa?

Jeg holder en hvit due i handen.

Og smilet?

Det er en kvinnelig in-side spøk.

søndag 28. november 2010

onsdag 24. november 2010

Nefertiti-Neferteti.

Hva gjorde Nefertiti som ga henne hederen å gi en kurdisk mann tittelen dronning i Egypt?
Hun holdt antagelig Ankhen.

tirsdag 23. november 2010

Klapp!

Klapp!
Klapp!
Klapp!
Klapp!
Klapp!
Klapp!
Klapp!
Klapp!
Klapp!
Klapp!
Klapp!
Klapp!
Klapp!
Klapp!
Klapp!
Klapp!
Klapp!
Klapp!
Klapp!
Klapp!
Klapp!
Klapp!
Klapp!
Klapp!
Klapp!
Klapp!
Klapp!
Klapp!
Klapp!
Klapp!
Klapp!
Klapp!
Klapp!
Klapp!

Vi er nødt til å vise kortene!


Tysklands siste filosof Leibniz sier vi skal elske Ingenting for faen!

Jo, men hva med Schopenhauer, er ikke det noe å bygge på for barbarene?

Men se på Usa da, Frankrike har latt seg inspirere, og amerikanerne har ingen anelse om hva Religion er!
Dette er Frimureriets skyld! (gråter)

Vi er nødt til å komme med noen henstillinger til England og Frankrike, og så gir vi amerikanerne en statue de umulig kan skjønne.
Frimureriet sa du?
Hvem var den siste som bekjempet det? Hm.
12! 12! 12!

Hm?

onsdag 17. november 2010

Jødenes tilgang til riket? Part 2.

Ha!

Dette uttrykket er typisk for Wergeland og hans dikteriske selvstendighetskamp.
Men hva betyr det?

Høna er rik, verger landet.
Dvs Kristiania. Eller konkret Jesus.
Det vil si at han ikke forholder seg til hovedstaden, men at han forholder seg til skifte av navn som en symbolsk mulighet til å synliggjøre Norge som et selvstendig land.

Dermed blir Jøden og Jødinnen (som bilder på Henrik og Camilla) en årsak til at jødehat blir noget spesielt i Norge.
Det foregår en innlåsning fra prestegården inn i grotten.
Kun en overbygget selvstendighet står tilbake.
Henrik Ibsens navn er den tragiske synliggjøringen av det som hadde skjedd.

Antikrist av Nietzsche kan antagelig sees som en parellell til Jøden, og dermed kan vi med en gang se to opplagte latterligheter ved Wergeland.
Dels påstanden at Jesus er en høne ettersom han er egypter.
Og at Wergeland er en jøde ettersom han er Jesus.

tirsdag 16. november 2010

Gud.

Gudsbegrepet slik vi kjenner det kommer av utenforståendes forståelse av Egypt.
Osiris, Apis og Anubis som holder Ankhen.

Ettersom ingen egentlig er konge i Egypt, men kun en viderebringer, var faraoen nødt til å infinne seg med sin rolle.

Ankh stappes i faraoens rævhull.

Kyskhetsbelter, evenukker, grekere, jøder, Neferteti, Allah, og Jesus insistering på sin far i Himmelen handler om dette.

Grekerne.

Det er ikke mulig å bygge en kultur på homofili.
Og det er ikke mulig å bygge det på Neferteti fra et gresk ståsted.
Uansett om hun medførte en sterk økning med homofile i Hellas.

Kun ved å se det mot Egypt blir det forståelig.

En forløper for italiensk falskhet og ironi.
Men hele tiden med et blikk mot Egypt.
Dermed blir grekerne og jødene ganske like i sin oppbygning.
Begge to sier Nei, på hver sin måte.

Men det de sier Nei til er kun at egypterne på ett punkt var nødt til å slippe araberne til.
På samme måte sier araberne Nei til jødene da de oppdager rester av egyptisk kultur hos jødene.
Som med nødvendighet førte dem til utganspunktet for sin inntreden i Egypt.

søndag 14. november 2010

Pyramiden og Mauren.

Europeernes tilknytning til Afrika henger ganske sikkert sammen med et fall, eller en gjenoppdagning av noe vi hadde mistet, Mammuten.
Det vil si et savn.
Men vi savner ikke elefanten.

Pyramiden kan sees som en komplisert løsning på å skulle forholde seg til både arabere og sorte mennesker.
Men den kan også sees som en avdekning av at vi hele tiden er i symbiose med naturen rundt oss.
Mauren, som igjen gir en forklaring på egypternes slavevesen.
Dessuten er en skjult dronning en forklaring på at et siste forsøk med Kleopatra umulig kunne lykkes.

Pyramiden er derfor noe vi ikke kan eller trenger å finne tilbake til.
Den er en synliggjøring av noe vi allerede er.

Amerikanerne har klart kunsstykket å lage en Luxor-virkelighet med sorte og hvite, med røde indianere som noe uavklart og opprettholder til naturen.
Men de kunne gjøre dette ved å avvise indianeren og forholde seg til en by-virkelighet.
Det vil si at de forholder seg til Kakkerlakken, mørket og det skjulte som en viktig del av sin neon-virkelighet.
Denne tragedien bærer de med seg til resten av verden.
Men jøder i ekstrem angrepsposisjon har dratt sin Luxor-avstamning til ekstreme motgrenser og Iggys feminintet og mengden med scatnoveller på nettet viser at de er et fordømt folk i Amerika.
De står overfor indianernes fugletilhørighet og de hvites kakkerlakktendenser.

De sorte forholder seg antagelig for en stor del til havet.
Blues og Jazz sier noe om vanskeligheten, og flagget.
Men havet er, som beskrevet av Stanley på jakt etter Pasca i Afrika en fare.
Stammer i Afrika ved innsjøer hadde utviklet kannibaltendenser.
Hvis muslimene forholder seg til en skyld for jødeutslettelsene ved å ha blitt manipulert inn i dette eller stilltiende godtatt en Sitting rolle i forhandling med Hitler i Palestina, og dessuten har blitt fortalt om Nefertetis Pinner som en del av deres rolle i Egypt, er det en stor sjanse for at muslimene på hevntokt i verden idag er kannibalske.
Sjele-kannibaler.
De befinner seg dels i forhandling med jødene i Titanic i en Atlanter-virkelighet.
Det kan positivt sett få dem til å skjønne Saudi-Egypt, Egypt-Iduas som en vill fare for en mulig overlevende araberstamme eller muslimsk religion på sikt.
De må finne noe grunnleggende. En rotte.

Araberen hogg vekk skogen for å slippe å se grisen.
Det kan derfor sies å være et møte med grisen de gjenopplever i dagens virkelighet.
Men det betyr også at de kun har vepsen som en tilknytning til naturen.
Og overtatte vestlige, gjemt i biler, utfører deres vepserolle i det skjulte som en ekkel kakkerlakk-veps tilstand.
Så vidt jeg kan se er araberne døde.

onsdag 10. november 2010

Jesus som egypter.

Plasser Thomasevangeliet i Egypt.
Og gjør de apokryke testamentene til et skjult grunnlag for den katolske kirken (muliggjør en til dels jødehatende Maria-dyrkelse).

Hitlers jødeutrenskninger hadde en kristen konsekvens, oppdagelsen av nettopp Thomasevangeliet i Egypt.
Som igjen viser at utgivelsen av de apokryfe (med et aggressivt og hatende forord) tidlig på 1800-tallet er en vesentlig årsak til at Eiffel og Liberty må forstås som en fortsettelse av den katolske kirkens metode.
Men denne gangen med målet å bli kvitt jødene for godt.

New Yorks hollandske navn ER de apokryfe skriftene.

Utkrystallisering av Grisen.

Kan der være nogen tvil?

Sven Elvestad.
Med tyske iskalde nazikvinner, beskrevet av Riverton allerede på 1920-tallet, og med uskyldige franske og spanske nonner, er grisen spilt av Elvestad en fysisk nødvendighet.

Jeg har laget et kvinnelig testamente av de forbudte Apokryfe satt sammen med Therese av Liseux og Avilas brev,dikt, formaninger og selvbiografier.
Boka er langt større og mektigere enn en vanlig bibel.
Men den lar seg ikke åpne...

Sven Elvestads produksjon er på samme måte ekstremt omfattende.
Og hyggelig lesning.
Han er som småguttmisbruker kun forståelig som en utspilling av kvinners mest avslørte og lugubre sider, men på en koselig måte.
Sven Elvestad er en Engel.

tirsdag 9. november 2010

St Theresa av Avila

Spansk dame.
Året 1577 er viktig.

Og hun er antagelig årsaken til Don Quijote.

Kort fortalt:
Nt fikk etterhvert sine utvidelser, de forbudte testamentene.
Og de kan tolkes som en vei bort fra jødedommen.
Theresa av Avila er dermed som spansk en synliggjøring av dette.
Dessuten finner hun sin apostel med den franske st Therese.
Og hun igjen skriver brev til sin søster Celine.
Som minner sterkt om forfatteren Celine som skurk etter den første verdenskrigen med et klart jødehatende grunnlag.

Theresa av Avila har en sammenheng med en Zimmerman som kan peke mot en jødisk enighet som innebar en mulig løsrivelse av de to sterkt divergerende trosretningene, kristendommen og jødedommen.

Dessuten er det mulig å skimte et kristent grunnlag speilet i det før nevnte, i Eiffel, Statue Of Liberty etc.
Og det vil igjen si et klart anti-jødisk standpunkt, satt sammen med Newton-Notjew og Don Quijote som en mannlig skjuling av at dette dreide seg for en stor del om et kvinnelig opprør.