Ann: I frid, lyngstad.
Ab: Ba.
Så kort og konsist kan det sies.
Men noe må ha fått min tippoldemor til å stoppe opp ved problemstillingen.
I det minste hvis vi ser min Anna Bella som et videre spørsmålstegn. Omtrent på den tiden Abba gjorde sin avslutningsturne.
Det har ført meg dithen at jeg er enig.
Men Elisabeth er noe mer enn en usynliggjort figur fra tidlig 1900-tall.
Hun er verden, og kvinnen sett som avsløring av et verdensbilde som har gått av skaftet.
Elisabeth forsøker å forholde seg til Usa, til kvinnelig selvstendighet, og ender opp med argumentasjon med England.
Dette siste er langt mer alvorlig enn å være skyldig i et mord på en jøde rundt 1870, eller å plassere Germania i Paraguay.
Utrolig mer alvorlig enn å brevveksle med Mussolini eller hilse på Hitler.
Men Elisabeth er den eneste som har gjort dette.
Dypt høflig og selvstendig.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar