Barnefaraoen.

Da Egypt falt sammen med Nefertiti og kanskje en del menneskers søken om Hellas, ble bruken av Osiris for å lage Farao emner med misbruk av smågutter også avslørt som tvilsomt. Det vil si Tut-Ankh Aton er en hån av Farao systemet. Det at han døde førte dermed til en avslutning. Men også en opprettholdese av ham som gudommelig. Det kan også tolkes som at benyttelsen av Osiris som barnemisbruker til slutt hadde ført ham i forening med barnet. Det fører til at kristendommens oppbygning kan bestå av Osiris, Tut-Ankh Aton og Kleopatras lillebror, men også et mulig spist barn i Israel, og voksne skuespillere og utformere som Jerome og Allogenes. Det kan derfor være en mulighet for at Astri ble brukt til å lage en motvekt mot Tut-Ankh Aton, som kan være den som ikke var mulig å nevne i Egypt, og som kan være en viktig del av kristendommens oppbygninng i de gnositske skriftene. Som tegneseriemuseet påpeker er det mulig at den side av historien er kjent og ble brukt med en Donald historie med spising av ett riskorn som mettende.