Vi prøver en litt annen vri.

Egypt kan ha gått under da Russland ble oppmerksomme på seg selv.
Det vil si at India invaderende var et resultat av det.

Pistis Sophias 13 aeon kan være en mulig forståelse av hvor lang tid det tok.
1300 år.
Dvs et fall.

Hennes Far I Himmelen må delvis forstås mot Ra som farsfigur, ikke minst med tanke på Amon-Re som en opprettholdelse av Egypt i 1000 år.
Men det kan også tolkes mot at hun bevisst forvirret, også seg selv.
Idet Roma gikk under 450 e.kr kan Pistis Sophia ha søkt mot Mexico fordi hun ikke ønsket å finne ut hva Far I Himmelen betød, også Snorre som avstandsscenario rundt år 1000 gir en forklarng på det.

Egyptiske Isis figurer alla samene som Mayaer er også forståelig, fordi de kun i link mot Ra var meningsløse, og en søken etter Mamma ble utslagsgivende for indierne.
Men det betyr også at forbindelsen til Isis som en del av Russland ble mer og mer glemt.
I India kan hun ha forsvunnet svært tidlig, noe også Sama Veda med en splittet morsgudinne viser.

Det fører til at en marerittaktig tolkning av Russland, og den vil komme i forlengelse av en mulig desperat plassering av polakker i Harlem.
Det vil si at Pistis Sophias 13 aeon opplagt må handle om kannibalsime i Russland, hvis hun stammet derfra.

Men det er også kun mulig å tolke og forstå med en egyptisk tradisjon, noe 100 Dager I Sodoma kan ha vært et, mislykket forsøk på.
Russland kan uansett ikke glemme seg selv.