Vi holder fast ved Isis som den eneste Gudinnen og sparker ethvert tegn til mannlig gudsskapning (i sitt eller andre bilder, det være seg mannlige kuer, hester, Anubiser, etc) og ser litt på de fire verdenshjørnene.
Det er 4.
Et bra startpunkt.
Deretter ser vi på konstellasjonen Løve-Gribb.
Et håpløst utgangspunkt og umulig forståelseshorisont for å forstå kvinnen.
Samtidig vet vi at langt nede i Kaos befinner dette seg som en reel tilstand. I forhold til kvinnelig selvstendighet.
Vi kan se dette anskueliggjort med asiatiske kattekvinner og indianske fuglemennesker. Og det tyder på en formidabel splittelse.
Men vi må huske på at asiatenes kattelikhet dels kan være tilfeldig og uansett nytter det ikke å diskutere dette med Isis. Slik det heller ikke er mulig å anklage Jesus for å være dels ansvarlig for indianernes fjærpryd. Antagelig er Jesus i det minste delaktig i fenomenet. Jesus er El Dorado, og stakk fra kontinentet i samme øyeblikk spanjolene viste sitt idiotiske åsyn.
Men vi har to bilder til å arbeide med.
Kua.
Den er umulig å kommet utenom som et bilde på kvinnen, og i en fastlåst situasjon med Amon-Re kan vi anta at jødene er representanter for Kua, og at de stakk fra egypterne ettersom egypterne anså de mannlige jødene for mulige horer, med sin fedrift.
Det dreide seg om en situasjon hvor verden hadde beveget seg mot avgrunnen.
Faraoen sto (med sitt vannviddsutgangspunkt med seg selv som Amon i et vilt favntak med sin kone, en neger og en løve) i et totalt møte med et splittet Kaos.
Salomos Høysang er jødenes bevis på at dette er tilfelle.
Den sorte damen som synger er kun en afrikansk kvinne fordi ingen av de andre bildene er mulig å beskrive i sitt uhyrlige vanvidd.
Elisabeth Nietzsche tok med sin tilknytning til Lamaen i Peru det første skrittet til å løse opp den fastlåste situasjonen. Men ingen, jøder eller nazister (som forklart før) hadde noen interesse av hennes oppdagelse.
De så på dette med forakt, dels med frykt ettersom Lamaen viser en ukjent styrke ved en Sau.
Den legger seg ned og dør og ikke vil gå videre, fordi den er så vrang (som beskrevet før)
Vi kan via Elisabeth synliggjøre Amon som et kvinnelig bilde. Det er årsaken til Amons popularitet, også fordi han skjulte det håpløse problemet egypterne sto ovenfor.
Amon var i en lang periode så og si enerådende i Egypt.
Sett i forhold til Løve-Gribb er dette forståelig. Også globalt (som beskrevet i det uendelige).
Vi har dermed 3 mer enn mulige bilder:
Løven er et fenomen som er bra innarbeidet i Egypt, men det er dessuten et latterlig familiært fenomen i enhver oppegående familie. Og Kineseren viser oss Tigeren som et forsåelig bilde og ufarlig, ettersom kun irriterte japanere (eller hvitvaskende kinesere i Usa etter de hvite indianer-utrenskninger som beskrevet i Lucky Luke) har noen interesse av å plage resten av verden.
Tigeren gidder stort sett ikke å dra til Norge.
Lamaen gir en inngalsvinkel til Sauen som forståelig både globalt og i forhold til Amon.
Lamaen gir en styrke som hverken den mannlige Amon eller enhver annen sau kan handskes med, med eller uten horn.
Lamaen som Avstand er viktig.
Vi har Kua.
Men sett som bilde på kvinnen må vi huske på at vi kun kan se den som en mulighet via dens fravær i Egypt.
Den er der, men allikevel ikke.
(Tilstandene av en umulig utprøvning av fastlåsning av Kua i andre religioner og sammenhenger er også beskrevet inngående, men indierne og grekernes Minotaurus bør nevnes igjen.
Og da er vi framme ved punkt 4.
Gribben.
Den hadde opplagt forsvunnet for Faraoen i hans Amon-Re hysteri.
Men vi har også sett Sokrates som en første virkelige utprøvningen av Kråka som en link til problematikken.
Og det skulle ikke mer enn tre generasjoner med filosofer til før Aristoteles lærte opp en Gudinnetro ungutt i fuglenes naturlige kjønnsliv og sendte ham avgårde for å utforske verden.
Alexander.
Og egypterne tok vel imot Alexander.
Han ble ansett som en redningsmann i forhold til indre stridigheter i landet.
Og hans tradisjon, som vil si å lese filosofi, ble beæret med en ironisk by kalt Alexandria.
Jeg har vært sammen med (minst 2) biblleotekarer så dette er jeg fullt opplært i.
Hvis vi en gang for alle kan fastslå grekernes idiotiske filosofitraume som et bilde på Fuglen (og ikke en mannlig motsetnign til Jesus etc) er det mulig å se Alexandrias skapelse som et forsøksvis møte med Gribben.
En høyt utviklet Gribb hadde landet i Egypt og befant seg i et ekstremt stort bibliotek.
Uten noen som helst nytte i forhold til problemet egypterne stridde med.
Biblioteket var stort sett det eneste vi tok med oss da vi kuttet forbindelsen til Egypt, men der og da hadde den ingen annen betydning enn en skjult fastsettelse av Gribbens betydning.
Uten Alexandria ingen Kleopatra.
Og da er vi ved noe interessant.
Det er mulig å utlede Gribben innenfor biblioteket i Egypt til at Romerne brukte det løsningsforslaget til å handskes Løven etter å ha møtt Kleopatra som mareritt.
Colluseum er utledet fra Biblioteket. Som en måte å møte Løven slik egypterne møtte Gribben.
Vi kan dermed ta turen til Kalahari og ta med oss både Colluseum og det aleksandrindske bibliotek.
Bildet betød i Italia den Katolske Kirken, men fungerer her kun som bibliotek ettersom en katolsk kirke uten Gudinnen (eller Jesus) kun vil bli nettopp et Bibliotek.
Og vi benytter biblotekaren Elisabeths teknikk med Lamaen som avstandsforståelse.
Og inviterer ti indianske gudinner.
Da har vi plutselig et bilde som er forståelig, og som i sin totale fastlåsthet viser en tredje anskueliggjøring av Løve-Gribb.
Det er et bilde som er forståelig for nazisten, amerikaneren, muslimen og jøden om enn ikke for bonden.
Det er 4.
Et bra startpunkt.
Deretter ser vi på konstellasjonen Løve-Gribb.
Et håpløst utgangspunkt og umulig forståelseshorisont for å forstå kvinnen.
Samtidig vet vi at langt nede i Kaos befinner dette seg som en reel tilstand. I forhold til kvinnelig selvstendighet.
Vi kan se dette anskueliggjort med asiatiske kattekvinner og indianske fuglemennesker. Og det tyder på en formidabel splittelse.
Men vi må huske på at asiatenes kattelikhet dels kan være tilfeldig og uansett nytter det ikke å diskutere dette med Isis. Slik det heller ikke er mulig å anklage Jesus for å være dels ansvarlig for indianernes fjærpryd. Antagelig er Jesus i det minste delaktig i fenomenet. Jesus er El Dorado, og stakk fra kontinentet i samme øyeblikk spanjolene viste sitt idiotiske åsyn.
Men vi har to bilder til å arbeide med.
Kua.
Den er umulig å kommet utenom som et bilde på kvinnen, og i en fastlåst situasjon med Amon-Re kan vi anta at jødene er representanter for Kua, og at de stakk fra egypterne ettersom egypterne anså de mannlige jødene for mulige horer, med sin fedrift.
Det dreide seg om en situasjon hvor verden hadde beveget seg mot avgrunnen.
Faraoen sto (med sitt vannviddsutgangspunkt med seg selv som Amon i et vilt favntak med sin kone, en neger og en løve) i et totalt møte med et splittet Kaos.
Salomos Høysang er jødenes bevis på at dette er tilfelle.
Den sorte damen som synger er kun en afrikansk kvinne fordi ingen av de andre bildene er mulig å beskrive i sitt uhyrlige vanvidd.
Elisabeth Nietzsche tok med sin tilknytning til Lamaen i Peru det første skrittet til å løse opp den fastlåste situasjonen. Men ingen, jøder eller nazister (som forklart før) hadde noen interesse av hennes oppdagelse.
De så på dette med forakt, dels med frykt ettersom Lamaen viser en ukjent styrke ved en Sau.
Den legger seg ned og dør og ikke vil gå videre, fordi den er så vrang (som beskrevet før)
Vi kan via Elisabeth synliggjøre Amon som et kvinnelig bilde. Det er årsaken til Amons popularitet, også fordi han skjulte det håpløse problemet egypterne sto ovenfor.
Amon var i en lang periode så og si enerådende i Egypt.
Sett i forhold til Løve-Gribb er dette forståelig. Også globalt (som beskrevet i det uendelige).
Vi har dermed 3 mer enn mulige bilder:
Løven er et fenomen som er bra innarbeidet i Egypt, men det er dessuten et latterlig familiært fenomen i enhver oppegående familie. Og Kineseren viser oss Tigeren som et forsåelig bilde og ufarlig, ettersom kun irriterte japanere (eller hvitvaskende kinesere i Usa etter de hvite indianer-utrenskninger som beskrevet i Lucky Luke) har noen interesse av å plage resten av verden.
Tigeren gidder stort sett ikke å dra til Norge.
Lamaen gir en inngalsvinkel til Sauen som forståelig både globalt og i forhold til Amon.
Lamaen gir en styrke som hverken den mannlige Amon eller enhver annen sau kan handskes med, med eller uten horn.
Lamaen som Avstand er viktig.
Vi har Kua.
Men sett som bilde på kvinnen må vi huske på at vi kun kan se den som en mulighet via dens fravær i Egypt.
Den er der, men allikevel ikke.
(Tilstandene av en umulig utprøvning av fastlåsning av Kua i andre religioner og sammenhenger er også beskrevet inngående, men indierne og grekernes Minotaurus bør nevnes igjen.
Og da er vi framme ved punkt 4.
Gribben.
Den hadde opplagt forsvunnet for Faraoen i hans Amon-Re hysteri.
Men vi har også sett Sokrates som en første virkelige utprøvningen av Kråka som en link til problematikken.
Og det skulle ikke mer enn tre generasjoner med filosofer til før Aristoteles lærte opp en Gudinnetro ungutt i fuglenes naturlige kjønnsliv og sendte ham avgårde for å utforske verden.
Alexander.
Og egypterne tok vel imot Alexander.
Han ble ansett som en redningsmann i forhold til indre stridigheter i landet.
Og hans tradisjon, som vil si å lese filosofi, ble beæret med en ironisk by kalt Alexandria.
Jeg har vært sammen med (minst 2) biblleotekarer så dette er jeg fullt opplært i.
Hvis vi en gang for alle kan fastslå grekernes idiotiske filosofitraume som et bilde på Fuglen (og ikke en mannlig motsetnign til Jesus etc) er det mulig å se Alexandrias skapelse som et forsøksvis møte med Gribben.
En høyt utviklet Gribb hadde landet i Egypt og befant seg i et ekstremt stort bibliotek.
Uten noen som helst nytte i forhold til problemet egypterne stridde med.
Biblioteket var stort sett det eneste vi tok med oss da vi kuttet forbindelsen til Egypt, men der og da hadde den ingen annen betydning enn en skjult fastsettelse av Gribbens betydning.
Uten Alexandria ingen Kleopatra.
Og da er vi ved noe interessant.
Det er mulig å utlede Gribben innenfor biblioteket i Egypt til at Romerne brukte det løsningsforslaget til å handskes Løven etter å ha møtt Kleopatra som mareritt.
Colluseum er utledet fra Biblioteket. Som en måte å møte Løven slik egypterne møtte Gribben.
Vi kan dermed ta turen til Kalahari og ta med oss både Colluseum og det aleksandrindske bibliotek.
Bildet betød i Italia den Katolske Kirken, men fungerer her kun som bibliotek ettersom en katolsk kirke uten Gudinnen (eller Jesus) kun vil bli nettopp et Bibliotek.
Og vi benytter biblotekaren Elisabeths teknikk med Lamaen som avstandsforståelse.
Og inviterer ti indianske gudinner.
Da har vi plutselig et bilde som er forståelig, og som i sin totale fastlåsthet viser en tredje anskueliggjøring av Løve-Gribb.
Det er et bilde som er forståelig for nazisten, amerikaneren, muslimen og jøden om enn ikke for bonden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar