Som førte til "Anti tysker anti nazi anti punk anti viser anti atomvåpen" samlingen Framtia Er Nå.
Med benyttelse av Arild Nyquist blant B-sias punkere.
Som igjen førte til Theatre Of Tragedy som et forsøk på å lage noe kreativt ut av vannviddet.
En blanding av deathmetal og troen på kvinnelig Godhet.
Begravelsesagentene benyttet søstera til Nyquist som et argument mot meg, noe moren min fortalte etter at hun ironisk ble kjørt i rullestol ut fra Gardemoen, med lystne tilskuere.
En teit visesanger sang Palme-hyllester i hennes begravelse.
Mitt søskenbarn Lise gjentok det igjen og igjen.
Men hva kan gruppa Cut og Volker Zibel ha ment med sin sang.
At Volker hadde funnet nazistene i Oslo.
Det var her, Norge, de kom fra for faen!
For meg betyr denne utviklingen, ikke medberegnet naziteatret med moren min, en avsløring av hvordan moren min låste meg fast.
Et billedmessig aggressivet angrep på mannlige seksuelle lyster, som var ganske tydelig på bildene hos fotografen der jeg kikker på et nakenbilde-magasin, og en ytdypning fra min side at dette, for meg som mann var noe jeg kom til å stå for.
Hun låste bildet fast med en hårlokk og to blanke ark brettet sammen bak på bildet.
Og hun satte dette opp i en ganske klar henvisning med andre slektsbilder om at dette måtte jeg forholde meg til.
Jeg gjør det.
Og jeg kommer til å fortsette med det.
Med ikke lenger fordi moren min låste meg fast til spørsmålet.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar