Helten Paulus.

Paulus går nådeløst til angrep på den kristne menigheten i Israel, mot mennesker som hadde møtt Jesus, deriblandt en som blir beskrevet som Jesus' bror.
Og sprer kristendommen til Roma.

Hvordan kan han gjøre dette, på hvilken måte er det et fortrinn IKKE å ha møtt Jesus?

Hvis vi plasserer Thomasevangeliet i Israel, og Dødehavsrullene i Egypt blir svaret synlig, hvis vi samtidig ser for oss egyptere mot slutten som skjønte ekkoet av Kleopatra. Bl.a ved at de levde i sølibat mot tragedien Luxor.

Jesus som person har aldri eksistert.
Det har aldri vært noen person som har uttalt Jesus setninger.
Han har aldri gjort noen mirakler heller av samme grunn.

Men som Gud eksisterer han.
Omtrent slik Anubis gjør det.
Kun egyptere ville skjønt at jødenes religion var den siste rest av et håpløst forsøk, en orgie, som munnet ut i en religion skapt av produksjonen av en Mulatt.

Det er dermed en del av årsaken til testamentene.
Det dukket opp en del ideer etterhvert.
Og en del var for opplagte til å tas med.
Salome som Jesu' disippel f.eks.