Dån Mårdrassiskå Ringårån från Rånå.

August Strindbergs bok fra 1888 er viktig (ikke kun fordi jeg er koblet til den i et generelt vennskapsprojekt med undeliggende homofili og mordønsker, Anna Bella er dansk, Olav Hohes st Bernhardshund Bella er Dull er Eid er Annie Eid, Ihlen er Piano er Båsend er Jon Olav Melås er Guess Holein Zippo På En Toy Doll Prick - straight flush in the eye etc, Uten en Trævl er dansk og misbruk av meg, men kun via den danske Trævl Del 2, Sven Elvestad er min virkelighet ettersom han binder nazismen til Strindberg og Nietzsche i en homofil overbygning).

Boka kan være livsviktig for en forståelse av hva som har skjedd generelt.
Brandes som introduserte Strindberg for Nietzsche er for eks empel en klar link mot Brandbu.
Likeså er Brandes som klart jødisk og Lise brukt som jødisk i spenningen Jøden-Jødinnen-Wegeland-Ole ganske sikkert viktig.
Jeg blir brukt på samme måten idag.
Alternativet er at Wergeland beskriver seg selv som jødisk, noe som er rent vås.

Ståstedet viser et svensk ansvar.
Men det er verdt å merke seg at Nietzsche i den samme perioden brevvekslet med Brandes og kan ha forsvart seg for Albert Brenners død, kanskje også med den 4 delen av de Utidsmessige som et poeng ettersom den er skrevet av Elisabeth og omhandler bruk og misbruk.
Elisabeths bemerkning om sauen i barndommen og historien om Nietzsche som skadet seg da han i militæret prøvde å entre hesten forfra i den første biografien om broren avdekker at flere ting skjer samtidig og kanskje bevisst blir knyttet mot 1877.
Det kan bety at Elisabeth var gitt en oppgave.

Hun ble avkrevd å skrive del 4 av de utidsmessige.
Det kan igjen bety at hun ble dømt som død i forhold til hendelser.
Kanskje lillebrorens død, eller anklager om bestialitet i barndommen.
Hennes reise til Paraguay kan derfor ha vært en måte å kapre henne.
En "redning" som kan forklare at hun ikke fysisk møtte Førster i Paraguay, men tvert i mot ledet ham inn i selvmordet.