Ka? Lel?

Ja, Bronhulf Stridsmann, det ER liv lell.

Navnet Israel gir forklaringen på Davidstjernen. Og det fastlåste i det bildet.
Navnet ISRAEL er selve LÅSEN, satt sammen av de motstridende betydningene

Is(is)-Ra-El(al)
og
Is(is)-Ra(k)el.

Og nøkkelen til mysteriet finnes i den amerikanske tegneserien om Ubermensch.
Kal-El.

Supermann holder K'en i sin hand som en nøkkel og forklaring.
Du kan se ham skinnende i sin røde drakt.
Omtrent som en nazistisk Jonas Fjeld.

.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.


Jeg har skrevet dette innlegget før på et annet forum, men jeg tenkte det passet ganske bra inn i denne sammenhengen.
Og det er ganske moro å kalle seg en virkelig Ubermensch i Nietzscheansk tradisjon.
TO GANGER.

Isis sett mot navnet Israel, og en fortsettelse av fenomenet Sven Elvestad

Isis innehar to like stavelser, noe som opplagt tyder på en tosidethet.
Isis må sees i møtet med det opprinnelige, men også hinsides dette og fra den andre siden.
Dessuten strekker hun seg utover hele kloden.
Møtet med henne er å møte oss selv, omtrent som Nietzsches Genoi Hois Esi (el.l)

Men navnet Israel innehar en fysisk umulighet.
Det er ikke mulig å koble Isis til Ra uten videre, selv som en ironi over Amon-Re.

Det må derfor finnes flere betydninger i Israel-navnet som gjør dette mulig.
Dels El, sett i forbindlese med El Al. Til-Opp.
Det betyr isåfall en bevisst fraskrivelse fra Isis.

Men kanskje El ikke har noen reel betydning i seg selv annet enn en sammenføyning.
Navnet Rakel må imidlertid ha en betydning ettersom hun blir beskrevet i GT.
Dessuten at hun kan ha en annen forhistorie enn jødisk eller egyptisk.
I såfall er "Is-Rael" en omskrivning av Isis ved å koble den andre delen av navnet hennes til en annen kvinne.
Og det har i såfall ikke noe med Re som guddom å gjøre.

Israel som navn betyr fra den betydningen Isis utenfor Afrika.
Til beksyttelse, men også som kapret gudinne.

Begge de to betydningene må immanent finnes i navnet Israel ettersom begge tolkningene i seg selv umiddelbart fører til tvil og motstand.
Samtidig hvis vi ser dem sammen fører dette til at begge betydningene oppløser hverandre.
De er tilsammen totalt motstridende.


.
.
.

Det fører til spørsmålet om hvorfor nazistene startet et projekt for å gjeoppbygge Israel rundt 1934 i samarbeid med jødene, og hvorfor Elvestad akkurat ved det tilfellet visste at han selv var skyldig i det som skulle komme. Hvorfor tok han livet av seg akkurat der og da?

La oss si at Elvestad hadde kommet i snakk med Hitler på den nevnte puben.
Han kan opplagt ha gitt Hitler nøkkelen til forsåelse for sammenhengen mellom Slangen-Dollartegnet og Marken, noe som igjen blir overtydelig som symbol sett fra et jødehatende nazistisk ståsted.
Hitler kan derfor i seg selv ha funnet en grunn til og ytgytt Viking-beundring og Blonde Nordmenn.
Årsaken er at dette fikk ham til å HATE MER.
Han så Grisen i det samme øyeblikket som han hyllet Nordmannen.

Men det ligger noe mer under dette.
Og det er det viktige i forhold til det som skjer rundt oss idag.
Nedleggelsen og mordet på kristendommen.

Elvestad konstaterte at Hitler hadde tenkt å "ordne" jødeoproblemet.
Men Sven tenkte ikke noe nøyere over dette.
Omtrent slik europeere og andre ikke reagerte da indianerne ble utryddet.

Derimot tenkte han på hva dette kunne ha å si for en videre nedleggelse av kristendommen.
Og boka Hvorledes Dr Wrangel Kom fra 1927, 3 år etter møtet med Hitler, beskriver dette konkret.
Boka finner dessuten sin selvavsløring i Storhertuginnen Av Speilsalen fra 1931, 3 år før han døde.
De to bøkene er nesten identiske i dramatisk oppbygning, mord og skyldig person - kun med den viktige forskjellen er at det nå er Nazisten som politimann som avslører en Doktor som den skyldige i mordet, doktoren er i begge bøkene en venn av og samarbeider med politiet)

Hva er viktig med boka om Wrangel?
En del opplagte ting som nesten tyder på at Hitler hadde lest den (den ble utgitt på tysk).
Koblingen mellom dr Wrangel og dr Mengele.
Advokat Boman som en opplagt parallell til Bormann.

Men mer viktig er det at den myrdede Catfield og hans sønn Paolo (...) henviser til katolisisme og jesus som Ol' O.
Den myrdede Catfields hustru heter dessuten Theresa, som opplagt peker mot både jødene som resettet, og Jesus som resettet.

Poenget med scenarioet er fra min tolkning er at Elvestad bruker kriminalromanen som en mulig vinkling på Resettingen Av Jesus.
Jødene var allerede myrdet fra hans synsvinkel.
Og oppklaringen blir dermed glimrende til å utforske en videre nedleggelse av kristendommen.

En politimann som har noen symbolske likheter med gamle Catfield blir bedt om å sitte i den avdødes stol for å spille mordet på nytt.






Elvestad så gjennopprettingen av Israel som en alt for slående parallell til hans roman.
Og sett sammen med ganske overtydelige Norgehenvisninger og beundringer, virker det som om Hitler inspirert av Elvestad dermed sier:

Værsågod! Nå kan dere overta resten av skuespillet.

Bergen-Belsen.

Sett som en visjon av Elvestad kan dette ha fått ham til å ta livet av seg.
Ikke fordi han skjønte at kristendommen sto for fall.
Fordi han skjønte hva jødeutslettelsene betød konkret.
Han hadde møtt en jødisk professor på vei mot avreisen til Israel, og ble foreslått å reise sammen med ham.
Han så jøden som et menneske og visste at det var HAM SELV.

Det bør anmerkes at Elvestad selv, nesten som en personifisering av Norge og Seth-tolkningen av jødenes historie var stor og stygg og mildt sagt lignet en gris. Og hans interesse for smågutter hadde en opplagt parallell til Jesus-barnet. Han så ikke forskjell på en italiensk smågutt og en velanrettet og luksuriøs rett....

Ian Curtis tok livet av seg i 1980

Dels pga sin fascinasjon for nazistisk historie, sitt fremmedhat og bearbeidelse av jødeutslettelsene i gruppa Joy Division.
Dels fordi han villig hadde latt seg bruke som et middel for sin kones selvstendiggjøring (New Order som fenomen er kun mulig å forstå i forbindelse med Deborah Curtis som usynlig medlem etter mannens død).

Og kanskje fordi han kom fra Manchester.

Manchester som bynavn ligner påfallende på Israel sett som en overbygning med Isis som en (delvis og oppbrutt) realitet, med guden Ra som den som egentlig bør stå sammen med Is(is), ikke sauen Amon som ble slaktet pga dette.
Jesus er opplagt IKKE av den oppfatningen.
Re ER ikke Ma.
Re bør heller ikke gifte seg med Ma.
Tanken på dette er latterlig og norsk.

Manchester kan tolkes som Man-Chess-Terr.
Men betydningen er selvfølgelig egentlig Jesus i sammenføyning med Isis.
Jesus som kvinne.
Man-Chest-ehr....
Det fører i seg selv til nazisme og fascinasjon av dette, et ønske om kvinnelig selvstendighet, og fotball-laget Mancheste Jew-nited.
Manchesterne hadde klart å ta rotta på jødene og deres Is-Ra bløff.
Men lider selvfølgelig av det selv istedet.

Slik jeg gjør.

.
.
.
.
.
.
.
.


Til dere amerikanske fagotter har jeg imidlertid et bilde jeg har lyst til å vise dere.
Bildet leder fram mot Johnny Cash og hans fascinasjon for Tog, og en tro på at Johnny er Cash noe som førte ham ut i total galskap og dopmisbruk på 60-tallet da Kennedy ble skutt (på et damplokomotivtog sammen med Billy The Kid).

Carter Family.

A.P (som betyr Ape) Carter med sin kone og hennes kusine.
Et ypperlig bilde på mannen og hans mulige veninner.
Men er det tilfelle?

Nei, Carter betyr kort og godt at Apen ER Bilen.
Terrieren kan uten videre kapre de to lekkerbiskene ved hans side.
Noe som også skjedde.
Noe som igjen fører til Wall-Terr Disneys beskyttelse av Jesus med noen idiotiske tegneserier.

A.P ga seg i Carter Family i 1941 da en ganske sinnsyk terrier i Tyskland må ha gjort bildet av A.P. selv som Bil veldig overtydelig.
Og skremmende.

Trofasthet

Trofasthet er kun interessant når du IKKE er sammmen med vedkommende.
Og vi ser dessuten dette per def i forbindelse med Isis.

Historien med Jesus blir best belyst med utsagnet om at han først kommer til å drikke vin igjen etter at han sitter sammen med faren sin i Himmelen.
Jesus er produktet av Egypts avslutning og egypterne ble ledet til Israel via romerne etter at historien var over.

Israel var det siste mulige åstedet for Isis.
Hun hadde vært gjemt eller glemt i Egypt i over 1000 år.
Og det er dessuten umulig å påstå at Jesus handler av egen vilje eller om han er totalt underlagt Isis.
Jeg anser ham som totalt underlagt Isis.
Andre vil mene at han er for opptatt av Re, og andre at han var en rent jødisk profet, uten noe interessant å si.

Hvis vi anser Jesus som en forening med Isis dukker det opp et opplagt problem.
Han kan ikke tilegne seg henne i Israel uten å bli nøyaktig lik en tolkning av den jødiske religionen.
Dvs Seth.

Vi må derfor se Jesus utsagn om trofasthet fra den synsvinkelen.
En person som umulig kan kapre Isis, men som alllikevel HAR henne eller er EID av henne.

Jesus utsagn om trofasthet er nøyaktig lik tanken på at Jesus virkelig hadde kapret henne fysisk og ansett seg som jødenes konge.

(Veien mot den virkeliggjøringen kunne logisk kun gå via Roma.
Via ofring av seg selv til løvene og dels med oppbygningen av den katolske kirken forsøker Isis reelt å komme tilbake.
Men det strander der, noe som fører til muhammedanernes tro, Luthers oppstykning og kapring av Jesus,noe som fører til en homofil slaktning av jødene noen hundreår senere).

Begge deler er fysisk umulig ettersom "Virkeligheten" er Isis i Egypt.
Jesus er trofast fordi han ikke har Isis PÅ ANNEN MÅTE ENN SOM ET FATA MORGANA I DEN VERDEN HAN EKSISTERER.


Ettersom Israel var sluttpunktet for Egypt er det mulig å tenke seg at Jesus kunne ha unngått å eksistert.
Og det vil igjen si at vi hadde fått en religiøs oppbygning med en mannlig Gud Jahve, el.l.
Uten Isis via Jesus finnes ingen andre alternativer.

Det var dessuten hva vi fikk UANSETT.

.
.
.
.
.
.
.
.

For å illustrere:
La oss si at du via et problem eller en oppvåkning i din slekts historie blir forelsket i en jente på 14 år.
Du vet hun er oppfyllesen av din person og vil føre til at du vil vokse som menneske.
Du vet dessuten at du selv er sjanseløst i dette amorøse og seksuelle forholdet.
Anagelig også henne.
Dere har blitt ledet sammen og virkeligheten lyser opp 1000 ganger værre enn Vegas.
Hvis du tar skrittet og nærmer deg henne har du blitt en barnemisbruker, og vil antagelig lære noe om livets realiteter med dette.
Du vil skjønne livets realiteter.
Osv.
Eller du kan gå videre med det som et sår i sjelen, en erfaring rikere.


Hvis du ikke nærmer deg henne, men forsøker å forstå, og godta at du kommer til å elske henne (på avstand) i kanskje 10 år.
Da vil du møte problemet igjen og igjen.

Helt til du skjønner din slekts historie, tilbake mange 100 år.

Men du selv som person kommer antagelig til å gjenta traumet i forskjellige sammenhenger, til skade for dine medmennesker.

OG TIL SKADE FOR DEN KRISTNE RELIGIONEN.

For dette scenarioet, Isis som "må" tilbake til Egypt før du kan nærme deg henne (og livet gå videre) er nøyaktig det samme som scenarioet med forelskelsen i den 14 års gamle jenta som må bli gammel nok.

Trofasthet fra den synsvinkelen dreier seg derfor enten om en bevisst godtakelse av Isis og Jesus i Egypt.
Og/eller at vi som mennesker klarer å skjønne at Isis lever (og vi elsker henne), men hun må få lov til å eksistere i sin egen virkelighet.


Jesus utsagn om Mitt Rike Er Ikke Av Denne Verden kan dessuten forstås fra den sammenhengen.
Sett som et utsagn fra Isis eksisterende i en egyptisk sammenheng er dette en opplagt sannhet.
Hun kunne dessuten med like full rett fortalt det opplagte til en stammehøvding i Afrika.

Å sette hale på Grisen

Historien om Elvestad er ganske sikkert illustrerende for noe.
Og Norges selvstendighet gir en videre forståelse av det.

Det dreier seg om en avsløring om Egypt på en måte.
Men samtidig dreier det seg om en avsløring om oss selv som Seth.
Vi har stjålet Isis.

Ma er X.
Gud er Død.
Begge synspunktene er en begynnende reel oppvåkning.
Men det som sies er egentlig:

Isis står i fare for å komme tilbake dit hun egentlig hører hjemme.
Verden står i fare for å tilkjempe seg sin egen balanse.

Vi er derfor nødt til igjen å gå tilbake til egyptisk historie.
Horus som en mytologisk hevner og redder av Isis.

Egypterne må ha visst at de ikke kunne beholde Isis.
Det er logisk i den forstand at de var invaderende til Afrika.
Men poenget er at selv afrikanerne ikke kunne "overta" Egypt.

Når Gudinnen er funnet er det umulig å tenke seg at man ikke vil beholde henne.
Og det dreier seg derfor om 2 forskjellige vinklinger på dette problemet.
Selve kapringen av Isis synliggjort i forskjellige deler av verden.

Og faktumet at Egypt besto 2000 år lengre enn det strengt tatt var nødvendig.

.
.
.

En oppvåkning om Egypt, noe som kan innebære å miste sin religion, sin selvstendighet, og fundamentet for oss som mennesker (mest alvorlig for amerikanerne som på sikt kommer til å utvikle seg til indianere) betyr ikke og kan ikke bety en gjenoppbygning av den gamle egyptiske troen og det egyptiske riket.

Det vi har holdt fast med i den egyptiske troen, Amon (selv som et bilde på Djevelen) og Re er skyggebilder av noe som reelt allerede var over da Isis ble borte fra egyptisk gudeverden.

.
.
.

En oppvåkning om at vi selv er Seth er derfor nødvendig.
Og den oppvåkningen ble mulig for Norge som selvstendig nasjon.
Vi hadde vært vekselsvis eid av Sverige og Danmark i uminnelige tider.
Før dette hadde vi vært oppstykkede vikingriker, antagelig mentalt influert av både romersk og israelsk religion (gudeskikkelsene tyder på det).

En frigjøring fra Sverige, et land som vi står som uadskillelig tvillingbror eller søster av er umulig å tenke seg uten å se det mot en samtidig frigjøring fra Danmark.
En frigjøring fra Danmark hadde mentalt skjedd ved at vi gjorde Danmarks storslåtthet om til noe knøtt lite, noe størrelsen på landet vårt virkelig tilsier i forhold til den lille øya nedenfor oss (omtrent nøyaktig slik USA føler det overfor England).

Men ved å gjøre Danmark om til en mark hadde vi samtidig satt opp bildet av den mytologiske beskrivelsen av selve stjelingen av Isis.

Oppvåkningen om Isis er kun mulig ved å skjønne at vi selv er uselvstendige, og ved å se selve billedgjøringen av det på avstand.

Vi hadde oppnådd å sette Hale på Grisen.

Sven Elvestad

Sitat:
En vårdag i 1923 møtte Adolf Hallman og Bertil Malmberg tilfeldigvis Elvestad i Theatinerstrasse. Han var i fyr og flamme.
"Nå skal dere få se noe oppsiktsvekkende", skrek han på langt hold.
"Kom med meg bare!"
Han dro dem med inn på Bratwurst Gluckl hv or de fikk hvert sitt krus øl.
"De som sitter der," han nikket diskret med hodet, "de menneskene, se nøyere etter, kommer en gang til å skape verdenshistorie."
At de bayerske "handverkerne" skulle skape verdenshistorie tvilte Hallman og Malmberg sterkt på.

Men hvordan visste Elvestad det?
De er det store spørsmålet. Og hans journalistiske teft og at han dessuten oppdaget Mussolini ekstremt tidlig etc forklarer ikke dette.
Elvestad fikk også senere mulighet til å intervjue Hitler, noe som avslørte hva som var i gjære.

Elvestad hadde opplagt snakket med Hitler og hans kompanjonger.
Like opplagt er det at Elvestad (via Niels Kjær) hadde en fascinasjon for fascisme.
Dessuten er det opplagt at han ikke skjønte at dette systemet kom til å gå ut over ham selv som homofil.

MEN DET FORKLARER IKKE AT HAN TOK LIVET AV SEG (min påstand) PÅ ET TOALETT I ET HOTELL FØR AVREISEN TIL iSRAEL i 1934.

Meningen med Israelsreisen var dels en soning, og en tilnærming til kristendommen.
Og en journalistisk undersøkelse av nettopp forsøket på å gjenoppbygge Israel med samarbeid mellom jøder og nazister.

Hvis Elvestad tok livet av seg er den eneste mulige årsaken at han følte seg skyldig.
Ikke over sitt utsvevende liv.
Men heller ikke for sin støtte til tyranner.

Elvestad kan ha spilt en konkret rolle.
På et pub-besøk.

F.eks da han skulle betale for regningen og Hitler overhørte en spøk ala denne:
"20 Mark?, nein aber ich habe eine hund in die Straze....!"

Elvestad kan ha visst at han var skyldig i de forstående jødeutslettelsene.

And now there's a SOD in Heaven!

What?
Who?

Bodil Jønsen.

Oh.
I thought you meant me.

No.
You're in Hell aren't ya.

Well.
No.

Say hello to Sid.