Sven Elvestad

Sitat:
En vårdag i 1923 møtte Adolf Hallman og Bertil Malmberg tilfeldigvis Elvestad i Theatinerstrasse. Han var i fyr og flamme.
"Nå skal dere få se noe oppsiktsvekkende", skrek han på langt hold.
"Kom med meg bare!"
Han dro dem med inn på Bratwurst Gluckl hv or de fikk hvert sitt krus øl.
"De som sitter der," han nikket diskret med hodet, "de menneskene, se nøyere etter, kommer en gang til å skape verdenshistorie."
At de bayerske "handverkerne" skulle skape verdenshistorie tvilte Hallman og Malmberg sterkt på.

Men hvordan visste Elvestad det?
De er det store spørsmålet. Og hans journalistiske teft og at han dessuten oppdaget Mussolini ekstremt tidlig etc forklarer ikke dette.
Elvestad fikk også senere mulighet til å intervjue Hitler, noe som avslørte hva som var i gjære.

Elvestad hadde opplagt snakket med Hitler og hans kompanjonger.
Like opplagt er det at Elvestad (via Niels Kjær) hadde en fascinasjon for fascisme.
Dessuten er det opplagt at han ikke skjønte at dette systemet kom til å gå ut over ham selv som homofil.

MEN DET FORKLARER IKKE AT HAN TOK LIVET AV SEG (min påstand) PÅ ET TOALETT I ET HOTELL FØR AVREISEN TIL iSRAEL i 1934.

Meningen med Israelsreisen var dels en soning, og en tilnærming til kristendommen.
Og en journalistisk undersøkelse av nettopp forsøket på å gjenoppbygge Israel med samarbeid mellom jøder og nazister.

Hvis Elvestad tok livet av seg er den eneste mulige årsaken at han følte seg skyldig.
Ikke over sitt utsvevende liv.
Men heller ikke for sin støtte til tyranner.

Elvestad kan ha spilt en konkret rolle.
På et pub-besøk.

F.eks da han skulle betale for regningen og Hitler overhørte en spøk ala denne:
"20 Mark?, nein aber ich habe eine hund in die Straze....!"

Elvestad kan ha visst at han var skyldig i de forstående jødeutslettelsene.