Trofasthet

Trofasthet er kun interessant når du IKKE er sammmen med vedkommende.
Og vi ser dessuten dette per def i forbindelse med Isis.

Historien med Jesus blir best belyst med utsagnet om at han først kommer til å drikke vin igjen etter at han sitter sammen med faren sin i Himmelen.
Jesus er produktet av Egypts avslutning og egypterne ble ledet til Israel via romerne etter at historien var over.

Israel var det siste mulige åstedet for Isis.
Hun hadde vært gjemt eller glemt i Egypt i over 1000 år.
Og det er dessuten umulig å påstå at Jesus handler av egen vilje eller om han er totalt underlagt Isis.
Jeg anser ham som totalt underlagt Isis.
Andre vil mene at han er for opptatt av Re, og andre at han var en rent jødisk profet, uten noe interessant å si.

Hvis vi anser Jesus som en forening med Isis dukker det opp et opplagt problem.
Han kan ikke tilegne seg henne i Israel uten å bli nøyaktig lik en tolkning av den jødiske religionen.
Dvs Seth.

Vi må derfor se Jesus utsagn om trofasthet fra den synsvinkelen.
En person som umulig kan kapre Isis, men som alllikevel HAR henne eller er EID av henne.

Jesus utsagn om trofasthet er nøyaktig lik tanken på at Jesus virkelig hadde kapret henne fysisk og ansett seg som jødenes konge.

(Veien mot den virkeliggjøringen kunne logisk kun gå via Roma.
Via ofring av seg selv til løvene og dels med oppbygningen av den katolske kirken forsøker Isis reelt å komme tilbake.
Men det strander der, noe som fører til muhammedanernes tro, Luthers oppstykning og kapring av Jesus,noe som fører til en homofil slaktning av jødene noen hundreår senere).

Begge deler er fysisk umulig ettersom "Virkeligheten" er Isis i Egypt.
Jesus er trofast fordi han ikke har Isis PÅ ANNEN MÅTE ENN SOM ET FATA MORGANA I DEN VERDEN HAN EKSISTERER.


Ettersom Israel var sluttpunktet for Egypt er det mulig å tenke seg at Jesus kunne ha unngått å eksistert.
Og det vil igjen si at vi hadde fått en religiøs oppbygning med en mannlig Gud Jahve, el.l.
Uten Isis via Jesus finnes ingen andre alternativer.

Det var dessuten hva vi fikk UANSETT.

.
.
.
.
.
.
.
.

For å illustrere:
La oss si at du via et problem eller en oppvåkning i din slekts historie blir forelsket i en jente på 14 år.
Du vet hun er oppfyllesen av din person og vil føre til at du vil vokse som menneske.
Du vet dessuten at du selv er sjanseløst i dette amorøse og seksuelle forholdet.
Anagelig også henne.
Dere har blitt ledet sammen og virkeligheten lyser opp 1000 ganger værre enn Vegas.
Hvis du tar skrittet og nærmer deg henne har du blitt en barnemisbruker, og vil antagelig lære noe om livets realiteter med dette.
Du vil skjønne livets realiteter.
Osv.
Eller du kan gå videre med det som et sår i sjelen, en erfaring rikere.


Hvis du ikke nærmer deg henne, men forsøker å forstå, og godta at du kommer til å elske henne (på avstand) i kanskje 10 år.
Da vil du møte problemet igjen og igjen.

Helt til du skjønner din slekts historie, tilbake mange 100 år.

Men du selv som person kommer antagelig til å gjenta traumet i forskjellige sammenhenger, til skade for dine medmennesker.

OG TIL SKADE FOR DEN KRISTNE RELIGIONEN.

For dette scenarioet, Isis som "må" tilbake til Egypt før du kan nærme deg henne (og livet gå videre) er nøyaktig det samme som scenarioet med forelskelsen i den 14 års gamle jenta som må bli gammel nok.

Trofasthet fra den synsvinkelen dreier seg derfor enten om en bevisst godtakelse av Isis og Jesus i Egypt.
Og/eller at vi som mennesker klarer å skjønne at Isis lever (og vi elsker henne), men hun må få lov til å eksistere i sin egen virkelighet.


Jesus utsagn om Mitt Rike Er Ikke Av Denne Verden kan dessuten forstås fra den sammenhengen.
Sett som et utsagn fra Isis eksisterende i en egyptisk sammenheng er dette en opplagt sannhet.
Hun kunne dessuten med like full rett fortalt det opplagte til en stammehøvding i Afrika.