En diktanalyse.

Wergeland skriver i sitt dikt Fra Henrik Wergeland Til Den døde Peder Krefting Hans Venn.
Noe, en hel del, en uhorvelig masse sludder, lokkelser og lignelser, stjernebilder og hyroglyfer, nasjonale bilder.

Men hans samlede verker har som innledning to Norgeshymner, som om det er det viktigste ved personen.
Og Camilla Collett medgir da også dette i forordet til den tredje utgaven av hennes bok Ant-Man Dead-Tree.
Boka kunne med full rett vært kalt Norges Døde Trær.

Camilla er Norge, på ett vis.
Men hun og Wergeland er uansett ved et veiskille med diktet til Krefting.
Det finner sitt motsvar i diktet Pet-Ra? Lie lie lie.
Og det adskillig mer mektige eposet Knot? Ham Sund, Ham Medisin! Ham Alfa Og Hapro!

Det er mulig å skimte en avvisende Camilla ved kunstgrepene i tittelen.
Det er Henrik som er vennen.
Og Wergeland burde skrevet Min Venn, selvfølgelig.
Kort og godt:
Det er umulig å skjønne hvem som er hvem i overskriften, og med den forståelseshorisonten blir selve diktet en heks' kallerop til de fordømte.
En blanding av total hengivelse og evig fordømmelse.
Kun fra Henrik og skrevet kun av ham kan diktet kanskje tolkes som et minnesmerke, men selv som det blir han først og fremst en ganske ekkel kaprer av en sjel.

Det problematiske er at et navn og en person blir bevisst brukt i forhold til et tema.
Vi må for å komme videre lage dikt av overskriften.

Pet.
Er Kreft.
Hans venn og kun hans venn.
Og Ingen er hans Etternavn.

Rhigas Nygræske Krigssang (frit oversat): Hellas Er Vegas.
Dvs at Wergeland ikke knytter seg til Rhiga, grekere.
Han bruker dette heller ikke som bilde på en norsk kamp.
Og det dreier seg ikke om en kamp mot muslimer (som diktet beskriver som fiender) eller jøder, kristne eller Jesus.
Det dreier seg om en fastsettelse av et Ståsted.
Det betyr antagelig at Wergeland anså og hadde forstått vår Greske Historie som avlegs og falsk.

Diktet til Christian Krohgs Død.
Dette diktet har jeg ikke lest, og kommer kanskje ikke til å gjøre det. Jeg regner med at det er vellyket i form og innhold.
Men ved dette punktet står vi overfor den Totalt Negative Nihilisme.
Wergeland vet at alt er håpløst, og resten av hans liv, hans søsters liv og Norge som nedlagt fenomen er bestemt av dette grenseskillet.
Vi kan anta at han dels beveget seg utenfor problematikken (og Christiania) etter dette.
Men vi kan se at Ringen ble en fiktiv løsning videre.
Første Ring som diktene heter, og O-slo som byens innbyggere etterhvert har identifisert seg med.
Problemet med O'en er at nihilismen er tilstede fra før og får en dobbeltbetydning immanent en eller annen plass her.
Samtidig er selve problematikken det som gjør det mulig for Wergeland å begynne på sin ferd. Uten Christiania (og kristendommen dermed anskueliggjort som et problem) eksisterer heller ikke personen, sett som en vei mot en kvinnelig vinkling på verden.
Christian Krohg fikk sin legemliggjøring med en av hans etterkommere. Med det samme navnet.
Og han, Oda Lasson og Hans Jæger fikk bestemme nihilismen som Bohem-tilstand i Norge fram til Olaf Bull og de andre forsøkte å holde fatningen fra 1900.
Men hva betyr selve ordsammensetningen?
1 Christian er krok på døra.
Wergeland sett som en positiv nihilist er tilstede i denne betydningen.
2 Byen Christiania er krok på døra.
Ringen som løsning er en negativ løsning på den vinklingen, kroken har blitt en sirkel - uten mening eller innhold.
3 Christ - i - Ann. Anne Byenstuen er nevnt, og hun opprettholder den kvinnelige vinklingen i selve problematikken.
4 Krok. I kjelleren her og overalt ellers i huset har det vært en ganske ekstrem mengde kroker, som om bestemor jobbbet bevisst med akkurat den siden av Wergelands problem.
5 Krok - Crook. Vi må finne kjeltringen i oss. Den tyske nihilismen peker dels mot dette.
6 Krog - Krog. Vi må finne den første og beste drikkeplassen og drikke oss fulle. Den første Christiania Bohemen mente dette var løsningen mot sammenbruddet. Og morsomt er det jo.
Det kan virke som om det dreier seg om et fiktivt problem.
Hvis vi antar at Christiania er synliggjøringen av en mulig vei videre.
Men det å se problemet - som en synliggjort gravsten - peker direkte tilbake til gravstøtten over Peter Krefting.
Og da har vi kommet i mål.
Lag en kvinnelig hovedstad (kall den f.eks Oda Krohg), eller lag en kvinnelig religion.

Sang Til Studentersamfundet Den 17 Mai (melodi Trofasthet).
Som det forrige diktet er det ikke lest, og heller ikke sunget. Henvisningen til Du Gamla Og Fria er dessuten også oversett. Spørsmålet blir da om det er mulig å forholde seg til de tre elementene samtidig, uten å nærme seg dem, problematisere dem eller å forsøke å anse dem som motstridende eller samlende elementer.