Jødinnen

Vi gjør her et lite sprang i gjennomgåelsen av Wergelands skrifter for å komme inn på det problematiske ved ham, jødespørsmålet.
Hvis vi anser Wergeland som skyldig i det 19 århundre.

Og boka Jødinnen er her spesielt interessant.
Hva kan han ha ment?

Vi dropper derfor å åpne boka, og lar Sid Vicious besvare det spørsmålet.
Sid er den som løfter den jødiske kvinnen fram i lyset.
Han viser at i en moderne verden, med en Gudinnetro, er Lou Reed, Iggy Pop, Bob Dylan, Leonard Cohen og Elie Wiesel uinteressante.

Nancy Sprungen er umulig å overse.
Sid kunne forlatt henne i en bakgate i London.
Han kunne reist fra henne i New York.
Han kunne koblet henne sammen med en annen mann.
Han ville aldri kommet unna henne som person og hennes historie.

Belsen Was A Gas, skrevet av Sid, viser dette helt klart, og det er Nancy på scena som er viktig i den forbindelsen.
Hun sang sammen med Sid i London (selv om Matlock riktignok koblet fra hennes mikrofon).
Og hun er tilstede i Sids versjon av sangen Belsen.

"Belsen was a gas I heard the other day, by the open graves where the jews all lie.
Life is fun and I wish you were here"

Rotten klarer denne setningen uten problemer.
Sid klarer ikke Wish You Were Here.
Dels pga at han plutselig står i Syd Barrets rolle, men Here er også på scena.
Han befinner seg ute blandt publikum da ordet Here forsøksvis blir sunget.

Here..s.

Here's Stg Peppers Lonely Hearts Club Band.

Kan Nagra Reels fungere som en bearbeidelse av jødeutslettelsene?
Ja, opplagt ettersom Stg Pepper og White Album (flukten til "india") begge må sees i lys av jødenes glimrende mord på Guinnes arvtager Tara Browne.
Jagger visste ikke hvem Lou var i 1968 ("talking bout Lou, who?" fra Downtown Suzie), men McCartney visste hvem Lou var i januar 1969.
"So happy for you Lou" som McCartney påstår under ett av Get Back fremførelsene.

Det betyr at Tara Browne er den som holder jødene fast i det europeiske kontinentet.
Bowies makt har sammenheng med dette, i tillegg til at han påstår at han er Douglas, Wildes elsker, og dermed har en rettmessig rett til makt. Walk On The Douglas.
Og det er mulig at Reels dermed også er en mulig bearbeidelse av noe fra jødenes side.

Men sett fra den synsvinkelen blir Nagra et over 100 timers langt minnesprogram hvor Beatles skaper en fiktiv atmosfære hvor de innrømmer at jødene faktisk eksisterer i Europa.
De gir en mulighet til å tenke seg at livet kan være mulig å leve, dvs å gå under, selv med jødene tilstede.