Muller og Kold.

Det er på tide å kikke litt på Camilla Collett.
De to personene Muller og Kold i Amtmannens Døtre må bety noe.

Men meningene er antagelig mange.
Dels går veien direkte Jesus-Johannes, Maria-Salome.
Camilla forlovet seg med en egypter.
Mer problematisk er det at hun, som den første, kan ha avslørt ankhen som viktig i den jødiske religionen. I motsetning til Elisabeth som lar seg avbilde med sin kniv dels mot Salome og ikke leder tankene til en ankh umiddelbart. Men hun også kan være en oppvåkning om problematikken.
Ettersom Camilla gir sin bok ut rundt 1850 kan hun være en årsak til sammenbruddet rundt 1877.
Brevet til en venninne med kniv og hest fører mot Elisabeths scenario, men det kan også tolkes som en tilnærming til kvinners dyriskhet.
Muller og Kold kan dessuten være en håpløs oppvåkning om sin egen seksualitet, speilet mot en homofil ektemann og Wergeland, broren, som død.
Det igjen peker mot at Camilla er en del av Wergelands verk slik Nietzsche har Elisabeth ved sin side, om enn aldri så tydelig som i hans brev til Lou Salome.
Krefting som Wergelands løsning på en tilnærmet Dionysus tilstand med dyriskhet som en opplagt side gir Camilla innpass til broren fra den vinkelen.

Tilbake til Jøden og Jødinnen så er oppbygningen på Amtmannens Døtre spesiell ettersom dens to deler peker mot en oppstykket Gt og en hel Nt, muligens med henvisning til søsknene.
Camilla kan bevisst ha unnlatt å gi ut flere romaner fordi hun ønsket å bevare en illusjon om Helhet.
Hun ga ut en mengde brev og notater.

Det kan dessuten være poenget som holder Muller og Krefting oppe som virkeligheter.

Dermed har vi kommet til den egentlige betydningen....
Boka er seksuell som antydet. Men den er mer enn det. Den er så ladet med seksualitet at den kan leses som en orgie med kvinnens vagina og anus som de to hovedrollehaverne. Og Muller er dermed en besøksvenn til høysåta.
Mens Kold trenger å bearbeides.