Lengselen etter mamma.

Hvis egypterne var indianere er Isis' påkallese etter Osiris en søken etter Pappa, den styrende, et minne om noe oppreist. Men det kan dermed ikke tolkes kun som et møte med ville ikke-indianere. Heller ikke kun om kvinners fare for utroskap og tilegnelse til bestialitet. Isis' fortvilese er så påfallende at det står i en grell motsats til Faraoens bilde på styrke. Dermed blir kua mulig å tolke som et opprinnelig egyptisk problem, det vil si at under konstellasjonen ligger en fallen mann, som med vissheten om Afrika som sin mor løfter Hathor i skyene for ikke å gå under. Isis som morsgudinne gir mening ettersom hun eksisterer. Osiris eksisterer i den grad han ble tilkalt og tilbedt. Men Mamma Indianer eksisterer ikke. Det kan derfor være vår sykdom, jøder og andre, at vi bærer den lengselen med oss, og jødene fordi de tilegnet seg noe de ikke hadde grunnlag for å forstå. Kort sagt har Strindberg rett med Ost-Mel, og Hitler er uten en indiansk mor, og lengter desperat og vilt etter henne. Drikking av melk er en sykdom. Strindbergs person er en friskhet i sammenligning.