Redselen for å miste Isis.

Hvis vi forestiller oss at indianerne oppdaget en verden på den andre siden av jordkloden er det mulig at fjærsymbolikk var et resultat eller en måte å takle at noen reiste og følesen av å stå opp ned tilbake. Det fører til reaksjonen da Egypt var falt sammen, og gnostikerne skrev sine skrifter i forbindelse med en jødisk religion. For Isis er opplagt levende blandt dem. Dermed er faren som har mislyktes, i form av romersk styre, Egypt i sammenbrudd, og utrenskninger, et bilde på at hun må forholde seg til sin far i himmelen, noe som ligner på Amon-Re tilbedelse, men det ligger også en viten om sin opprinnelse under, dvs indianerne, og egen motstand mot en ikke eksisterende mulighet til å takle egen undergang. Det vil igjen si forskjellige måter takle livet som ikke er i samsvar med Isis, fordi hun er i samsvar med naturen. Dermed kan det tolkes som et forsøk på å føre Isis tilbake til sin opprinnelse. Det fører til st Theresa som nonne under oppvåkningen om en indiansk amerikansk virkelighet, fordi hun som spansk og dermed også mulig indiansk forholder seg til to virkeligheter. Symbolsk beskrivelse av åndelighet og seksualitet samtidig. Men hun kan også være et bilde på Nephtys og dermed også på utsiden av problematikken. Men det spesielle med st Theresa er antagelig at hun sammen med sin lillebror ønsket å bli eremitter, å besøke maurerne og bygget hus osv. Hun forholder seg sånn sett til en omvendt forståelse av indianernes situasjon. Hun oppdager at hun ikke kan reise tilbake.