Egypternes Evangelium.

De gnostiske skriftene inneholder denne ganske merkelige teksten i en kristen sammenheng, ettersom også gnostikerne påstår at de lever i en jødisk sammenheng. Dermed kan det tenkes at noen er mer egyptiske enn andre, at de kristne trengte en godkjennesle til å lage en religion. Og under lesningen kommer man også til den opplevelsen. Problemet er at kun vås står der. Bortsett fra en opplagt fader mor sønn forklaring på tre-enigheten. Og når man har kommet noen linjer avsluttes egentlig det hele med ordet Pleroma som ganske sikkert betød at skribenten dro dit og kanskje til India etterpå. Men det spesielle med skriftet er en forklaring av Faderen som brystfager, og det kan kun tolkes som en påstand om at Moses betyr en motsats til Egypt via Seth men med en vridning mot kua. Med påstanden at Seth er en gris, og derfor har omtrent like mange spener. Det kan ha ført til de to Seth diskursene hvorav den ene kan være skrevet av Jesus selv, og det medfører en griselignelse i testamentene. Det hele er dermed ikke interessant på annen måte enn at Strindberg som griseknuller kan ha skapt voldsomme reaksjoner blandt jødene da han via Georg Brandes tok kontakt med Elisabeth Nietzsche. Og det fører til spørsmålet hva viktig Strindberg har å si, ettersom han faktisk i Am I Blue diktet påstår at han er midt i krigen med en granat i handa. Det kan opplagt bety at han påsto at Moses knullet griser. Problemet er at ingenting tyder på det i skriftene ettersom spørsmålet Moses' tilhengere stiller om man skal knulle ham som om han var ei ku. Det eneste som føyer det sammen er i såfall at Strindberg bevisst bearbeider noe og på ett stadie finner ut at han har skrevet like mye som Moses. Det er ikke noe bevis om noe overhode. Derimot kan en tolkning av Las Vegas være en kommentar til det som skjedde med en dreining mot Elisabeth Nietzsches beskivelse av Friedrich i militæret. Strindberg kan knappest være interessant som tilegnet Gt, på annen måte enn at kanskje den jødiske religionen godtar hans kabbala interesser og alkymi. Poenget er at kun to tilknytninger til bestialitet finnes innen religionene. Egyptisk, i det minste i form av gudenes dyreskikkelse, og de kristne ved en link til den jødiske religionen, men ikke i direkte berøring med den. Det vil si en rituell bestialitet for å opprettholde noen egypteres tro, og dermed mennesker som ikke nødvendigvis følte seg tilknyttet Roma eller India. Logisk sett er imidlertid det egytiske evangeliske skriftet ganske sikkert logisk på rett spor, og kan dermed også vedkjenne seg Seth som mulig å kalle en gris, og dermed vil også den jødiske tilegnelsen til Seth som en opprører føre til en enkel konklusjon at Moses som argumentasjon kan dreie seg om spener.