Da jeg omsider måtte reise tilbake hadde jeg en skremmende drøm.
Huset jeg bor i nå brant.
Og jeg løp til mine foreldres oppgang, og så dem oppe i trappa.
Et flammehav sto mellom oss og jeg jeg skjønte at jeg ikke hadde noen mulighet til å nå dem.
Faren min er død nå, og han har min uendelige respekt ved å både bekjenne seg til kristendommen før han døde og spytte foraktfullt på gulvet den siste gangen jeg så ham.
Moren min er jeg egentlig like langt unna som da jeg bodde i Oslo.
Men allikevel er den drømmen et bra bilde for å kunne beskrive det som har blitt mitt projekt i en ganske lang periode nå.
En oppvåkning om Isis, men med utgangspunktet jeg befinner med i, kristendommen.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar