David Bowie er drapet på Isis som en fortsettelse etter kollapsen med Hitler

Grunnen til at David har rollen som representant for en fortsatt blinding av Isis har sammenheng med flere hendelser.
Dels nødvendigheten av en forbindelse mellom jødene i USA og oss som skyldige europeere etter jødeutslettelsene.

Nøkkelen til å forstå Davids rolle er Apekatten.
Han ble gitt det navnet i forbindelse med navnelikheten med Davy Jones i Monkees, en pen amerikansk gutt som i en tv-serie spiller på kastanjetter.
Og David har i den forbindelse iført seg Monkey-navnet både med sin Avstandstagen (Bowie-etternavnet) og benyttlesen av Ape som metode.
Etterligning.
Til og med etterligning av seg selv i ytterste konsekvens (hvis vi anser ham som den underliggende "kraften" som har begynt å kaste mødre fra hustak som forlengelse av 11 sept).

Vi blir derfor nødt til å se på betydningen av Monkey.
Er det en hyllest fra Isis' side?
At han ble gitt navnet av Isis er en opplagthet, og det henger sammen med hans rolle på 60-tallet som samarbeider med Dylan, og som bidragsyter til mordet på Brian Jones.
Davids inntreden i dette scenarioet muliggjorde samtidig at Yoko fikk innpass, og dette er da også årsaken til at de senere har vært fullstendig avhengig av hverandre som kriminelle elementer i verdens underholdningsbransje (terrorisme, doplanging og misbruk, mord etc).
Selv om David nylig ga uttrykk for lettelse for å kunne slippe unna Yoko's heksekunster er de like knyttet sammen som symbiosen David-Iggy er det. Bare mer usynlig.

Hvis vi anser Michael Jacksons interesse for apekatter som et delresultat av David (og Yokos) seier på verdensbasis er det mulig å se noen avskygninger av det problematiske av det.

Apekatten var bildet på oss som mennesker da vi kom tilbake til det opprinnelige.
Vi skjønte at vi stammet fra Apene.
For mange 1000 år siden.

Problemet er allikevel vitenskapelig feilaktig ettersom apene kun er en gren av en stamfar som strakk seg svært langt tilbake i vår utvikling.
Men poenget med Egypt er at det gir en mulig forbindelseshorisont ved at vi ser bort fra det opplagte.
Apekatten som speilbilde gir grunnlag for skidzofreni, hvis vi ser oss som mennesker og apene som deler av et stamtre som for lengst har mistet noen forbindelse med hverandre.

Egypts gudeverden viser en åpenbaring.
Michael Jackson med sin apekatt viser en verdenfornektelse.
Og tilknytningen til apene, som Darwin ansees som geniet som løste gåten med, er dermed kun en videre forflatning som er en direkte fortsettelse av jødedommens religion.

Å anse at vi stammer fra apene, og stoppe ved det faktumet, er det samme som å fornekte vårt utgangspunkt.

Hva er årsaken?

For å skjønne dette må vi sette oss i egypternes situasjon, og vi må anta at det ikke dreide seg om noen bevisst tankegang. Vi må dessuten også anta at det dreide seg om en ubevisst fornektelse.
Men det var dermed en fornektelse som åpnet opp for muligheten til å skjønne oss selv, og fatte noen av verdens mysterier, som ville strandet totalt hvis vi hadde blitt stående å stirre på Apen.

Dessuten må vi se dette fra afrikanernes utgangspunkt.
Deres gudebilder hadde heller ikke strandet med apekattene, ettersom de levde med dem som en del av sin hverdag. Afrikanernes gudeverden ga innpass til det vi kjenner som den egyptiske religionen, med Isis som den egentlige Gudinnen innenfor dette igjen. Men samtidig er Isis kun mulig å forstå som møtet med det opprinnelige.

David Bowie gir en symbolsk forklaring på at Michael Jackson strandet med Apekatten som bildet på hva han som sort afrikaner stammet fra.
Og Yoko Ono gir den andre og utfyllende forklaringen på at dette skjedde.
Asiaterne har et annet utgangspunkt i forhold til Isis, Egypt og Afrika.
Og de har en gammel legende med en Apegud som er fullstendig uforståelig for oss som europeere, afrikanere eller amerikanere.
David Jones som Ape er dermed fra en synsvinkel Yokos Apegud, og hun er også av den årsaken en opprettholder av ham.

For Michael Jackson ble møtet med ham som sort afrikaner via Chimpansen som symbolsk sannhet, muliggjort med David sopm ape og rettesnor, nøyaktig like traumatisk som det må ha vært for den hvite innvandreren som dro til Egypt.

Jackson skjønte at ha måtte bli hvit for å kunne nærme seg det ståstedet han selv sto i.
Han måtte bli hvit for å kunne skjønne hvem han selv var.
Han forklarer samtidig hvem vi er som hvite, og at afrikanernes etterkommere i USA står med et (muligens) lignende utgangspunkt.

Veien går uansett (for andre enn amerikaneren) via Egypts gudeverden og tilknytning til Isis.

Ingen annen vei er farbar (foruten en falsk symbiose med trilogien Yoko-David Bowie-Iggy Pop).