Cirkuset, og mysteriet med O'en

Da Egypt gikk inn i sin sluttfase og Roma tok over var anknytningen til Isis i egentlig forstand brutt.
Romerne hadde sin ulvemor, og jødene hadde en mulig opprettholdelse av Isis med sin religion.

Men selve den egyptiske religionen sett som møtet med oss selv via myriadene med guder rundt Isis var borte. Den hadde dessuten blitt opprettholdt med Amon-Re i Egypt i over 1000 år og var så og si umulig å forstå for oss.
Grunnen til at jødene har hatt ekstreme problemer med sin oppvåkning om Isis henger ikke bare sammen med deres egen religion.
Det er snakk om en oppvåkning i forhold til omverdenen som framstår som lesing av Shakespeare blant apekatter.
Star Wars trilogien omhandler også dette. "Dødsstjernen" i avslutningen er en symbolsk ny Jesus (Luke Starwalker er en "Je-Die") som for enhver pris må unngås.
Symbolisert med de pelskledde smurfene på kloden under som jubler vilt da Dødsstjernen sprenges.

Da Egypt virkelig var en sagablott var romerne de eneste som kunne oppretthoolde forbindelsen til Egypts fysiske symbolske overbygning. Med sitt verdensrike, og sin Ulvemor.
Problemet var at deres gudeverden var totalt unyttig.
Den kan sammenlignes med vikingenes gudeverden og de gikk under av den årsaken.

Dessuten framstår Egypt med sine dyre-guder som mordet på oss selv. Det er også tilfelle med alle de tre religionene hvis du tenker deg om. Vi blir der underkastet Gud.
Det er snakk om en reel underkastelse overfor Gudinnen.
Og dette må romerne ha skjønt, og fryktet.

Cirkuset med gladiatorer og kasting av fanger til løvene ble derfor løsningen.
Og den tradisjonen for å kunne ta med Egypts gamle gudeverden i en ny moderne verden finner sin dels ufarlige løsning med Cirkuset.

Samtidig låses minnet om Egypt fast via Sirkelen i både Colluseum og Cirkusets arena.
Det gjør det mulig å flytte scenarioet.
Men først og fremst gjør dette det mulig å unngå å forholde seg til det utenfor dens sammenheng.

Sirkelen er derfor en hevisning til Pyramiden.