Isis innehar to like stavelser, noe som opplagt tyder på en tosidethet.
Isis må sees i møtet med det opprinnelige, men også hinsides dette og fra den andre siden.
Dessuten strekker hun seg utover hele kloden.
Møtet med henne er å møte oss selv, omtrent som Nietzsches Genoi Hois Esi (el.l)
Men navnet Israel innehar en fysisk umulighet.
Det er ikke mulig å koble Isis til Ra uten videre, selv som en ironi over Amon-Re.
Det må derfor finnes flere betydninger i Israel-navnet som gjør dette mulig.
Dels El, sett i forbindlese med El Al. Til-Opp.
Det betyr isåfall en bevisst fraskrivelse fra Isis.
Men kanskje El ikke har noen reel betydning i seg selv annet enn en sammenføyning.
Navnet Rakel må imidlertid ha en betydning ettersom hun blir beskrevet i GT.
Dessuten at hun kan ha en annen forhistorie enn jødisk eller egyptisk.
I såfall er "Is-Rael" en omskrivning av Isis ved å koble den andre delen av navnet hennes til en annen kvinne.
Og det har i såfall ikke noe med Re som guddom å gjøre.
Israel som navn betyr fra den betydningen Isis utenfor Afrika.
Til beksyttelse, men også som kapret gudinne.
Begge de to betydningene må immanent finnes i navnet Israel ettersom begge tolkningene i seg selv umiddelbart fører til tvil og motstand.
Samtidig hvis vi ser dem sammen fører dette til at begge betydningene oppløser hverandre.
De er tilsammen totalt motstridende.
.
.
.
Det fører til spørsmålet om hvorfor nazistene startet et projekt for å gjeoppbygge Israel rundt 1934 i samarbeid med jødene, og hvorfor Elvestad akkurat ved det tilfellet visste at han selv var skyldig i det som skulle komme. Hvorfor tok han livet av seg akkurat der og da?
La oss si at Elvestad hadde kommet i snakk med Hitler på den nevnte puben.
Han kan opplagt ha gitt Hitler nøkkelen til forsåelse for sammenhengen mellom Slangen-Dollartegnet og Marken, noe som igjen blir overtydelig som symbol sett fra et jødehatende nazistisk ståsted.
Hitler kan derfor i seg selv ha funnet en grunn til og ytgytt Viking-beundring og Blonde Nordmenn.
Årsaken er at dette fikk ham til å HATE MER.
Han så Grisen i det samme øyeblikket som han hyllet Nordmannen.
Men det ligger noe mer under dette.
Og det er det viktige i forhold til det som skjer rundt oss idag.
Nedleggelsen og mordet på kristendommen.
Elvestad konstaterte at Hitler hadde tenkt å "ordne" jødeoproblemet.
Men Sven tenkte ikke noe nøyere over dette.
Omtrent slik europeere og andre ikke reagerte da indianerne ble utryddet.
Derimot tenkte han på hva dette kunne ha å si for en videre nedleggelse av kristendommen.
Og boka Hvorledes Dr Wrangel Kom fra 1927, 3 år etter møtet med Hitler, beskriver dette konkret.
Boka finner dessuten sin selvavsløring i Storhertuginnen Av Speilsalen fra 1931, 3 år før han døde.
De to bøkene er nesten identiske i dramatisk oppbygning, mord og skyldig person - kun med den viktige forskjellen er at det nå er Nazisten som politimann som avslører en Doktor som den skyldige i mordet, doktoren er i begge bøkene en venn av og samarbeider med politiet)
Hva er viktig med boka om Wrangel?
En del opplagte ting som nesten tyder på at Hitler hadde lest den (den ble utgitt på tysk).
Koblingen mellom dr Wrangel og dr Mengele.
Advokat Boman som en opplagt parallell til Bormann.
Men mer viktig er det at den myrdede Catfield og hans sønn Paolo (...) henviser til katolisisme og jesus som Ol' O.
Den myrdede Catfields hustru heter dessuten Theresa, som opplagt peker mot både jødene som resettet, og Jesus som resettet.
Poenget med scenarioet er fra min tolkning er at Elvestad bruker kriminalromanen som en mulig vinkling på Resettingen Av Jesus.
Jødene var allerede myrdet fra hans synsvinkel.
Og oppklaringen blir dermed glimrende til å utforske en videre nedleggelse av kristendommen.
En politimann som har noen symbolske likheter med gamle Catfield blir bedt om å sitte i den avdødes stol for å spille mordet på nytt.
Elvestad så gjennopprettingen av Israel som en alt for slående parallell til hans roman.
Og sett sammen med ganske overtydelige Norgehenvisninger og beundringer, virker det som om Hitler inspirert av Elvestad dermed sier:
Værsågod! Nå kan dere overta resten av skuespillet.
Bergen-Belsen.
Sett som en visjon av Elvestad kan dette ha fått ham til å ta livet av seg.
Ikke fordi han skjønte at kristendommen sto for fall.
Fordi han skjønte hva jødeutslettelsene betød konkret.
Han hadde møtt en jødisk professor på vei mot avreisen til Israel, og ble foreslått å reise sammen med ham.
Han så jøden som et menneske og visste at det var HAM SELV.
Det bør anmerkes at Elvestad selv, nesten som en personifisering av Norge og Seth-tolkningen av jødenes historie var stor og stygg og mildt sagt lignet en gris. Og hans interesse for smågutter hadde en opplagt parallell til Jesus-barnet. Han så ikke forskjell på en italiensk smågutt og en velanrettet og luksuriøs rett....