Et siste opprør mot Amon-Re

Spørsmålet gjenstår hvorfor egypterne benyttet Amon-Re. Men svaret kan kun sees med resultatet av det som skjedde.
Jødenes beyttelse av Gullkalven som bilde, Kua som et bilde og henvisning til en gud som knappest kan sees som viktig i Egypt - men som står som et utropstegn i forbindelse med Roma, Hellas og India, kua kan tilsynelatende kun eksistere innenfor en egyptisk sammenheng.
Kleopatra som avslutning av Egyptisk styre.
Jesus som en ganske massiv fastsettelse av en mannlig guddomelighet.
Isis som synlig i GT og som en opprettholdelse av jødisk religion og Isis sett som den som taler gjennom Jesus.
Oppvåkning om Egypt muliggjort av asiatenes økede makt, og dermed en mulighet til å se Løven som en vesentlig innfalsvinkel til Egypt og en virkelig del av kristendommen.

Det er mulig å se Amon og Re som en siste fastholdelse til makten fra menns side.
Men problemet er at Amon kan sees fra en kvinnelig synsvinkel.
Re kan opplagt også sees fra en kvinnelig synsvinkel hvis vi anser ham som et bilde på Løven.

Amon var en forsvarer av Faraoen, og sammen med Edjo danner de koblingen mellom Sau og Løve (med kobraen Edjo billedgjort som løve).
Re er uinntagelig sett som Solgud.

Hvis vi ser Kua som et gudebilde fragmentert og splittet utover på kloden er det derfor mulig å komme med påstanden at Faraoens makt ble opprettholt i den siste perioden ved å feilkoble to sider av kvinner sammen.
Stående overfor to fiender.

Kvinnelig maktønske og Egypts egen undergang (symbolisert med løven og Afrikas rett til egen ekisistens).