Bodil Joensen.

Hun kan kalles et speilbilde på moren min i den grad hun var blitt en offentlig forlystelse. Dermed er det mulig å tolke grisen, bikkja og hesten i forhold til henne. Men bikkja, Lady, er et resultat av en møysommelig oppbygning. Som fikk som resultat at jeg kjøpte T. Rex' Lady-single i 1972. Med et videre resultat at jeg forsøkte å voldta min hund på min mors soverom. Men Bodil er dermed også synliggjøring av min bestefar Oscar Johansen. Levy er ikke kun en sidegren i forsøket på å bearbeide Egypts stranding i Israel men også Elisabeth Nietzsches oversetter til engelsk. Og Bodil stiller spørsmålet, slik Oscar Levy gjør for jødene, idet hun har laget sitt eget bestialske tempel med offentlig filmfremvisning, hvorfor i all verden leve hvis ens seksuelle interesser er offentlig skue. Moren min ga aldri uttrykk for slike tanker. Derimot stiller Oscar Johansen et viktig spørsmål i forhold til Bodil Joensen. Vi er som menn fraskåret en Herreposisjon idet en gudinne er kommet på dagsordenen. Oscar idet hans kone døde i barselseng, men også videre belyst med hans andre kones tvilsomme Læstatianer-tro. Det tyder derfor på at Egypts lange periode i historien handler om at de var offentlig skue. De tok opp i seg mennesker som falt. Det oppsto en gjensidig interesse mellom noen som kanskje opprinnelig var indianere og menneskene rundt, en total stillhet som mange tolket som selve Gudinnen. Det fører til spørsmålet om min Matt I Ass da jeg sammen med Hannisdal besøkte Bergen. Anne leide tre filmer, hvorav den ene Qoianizkatzi ble brukt som bakgrunnsmusikk og ikke sier noe annet enn en fiktiv amerikansk overhøyhet med minnet om indianerne som et håp som kun er interessant i europeisk sammenheng ved at de må huskes som allstedsnærværende fra år 0 fram til Columbus tok rotta på dem. De to filmene var Pink Panther og Marx Brothers. Som sagt er jeg ikke homofil, dermed påstår jeg at Marx Brothers var årsaken til min gjenoppdagning av Astri og min underkastelse under henne. Det hadde ikke noe med Annes person å gøre, like lite som skuespillere har noen mening, slik jeg heller ikke har det, idet jeg vet jeg er en skuespiller. Men skuespiller blir jeg først den dagen jeg får honoraret, personlig overbrakt av Amerikas president.