Ønsket om å falle.

Er ikke det samme som å gjøre det. Spesielt er det synlig med Sophia. Hun kan sies å være i en sofist-tradisjon, noen hundre år før Jesus i Hellas. Hun er opprettholdelsen for kristendommen via en garanti som kan koble henne til Maria og Maria Magdalena. Hun kan fysisk ha hengt seg og dannet avslutningen til Judasfortellingen. Hun kan være en direkte etterfølger etter Kleopatra, eller handle på oppdrag fra en skjult dronning. Hun kan ha forsøkt å være Jesus eller skape en formidling av egen visdom idet hun var i ferd med å falle. Hun kan ha knyttet seg til indianerne. Hun kan i teorien med sin person ha skapt India slik vi kjenner den idag. Dessuten er hun en virkelig person. Hun er dermed i forbindelse med verden rundt seg på tre måter. Venninner, Kleopatras tradisjon med Isis og hennes søster, og i forhold til indianerne. Og enten tolket indianerne hennes person etter å ha blitt fortalt aspekter ved kristendommen, eller de skjønte det selv. Ixchels person hos indianerne viser henne som en umulig hjemkommet herskerinne, kun mulig å forstå ved at hun også er Tlalocs andre hustru.