Barnemisbruk i Bibelen.

Hvis historien med Moses handler om en tilegnelse av Nefertitis manglende synliggjorte makt (hvis hun dro tok hun ikke sin datter med seg, hvis datteren ble druknet kunne ikke egypterne forholde seg til det), er vi vitne til med usynliggjøringen at Egypt før Nefertiti var fullstendig styrt av kvinner.
Faraoen med en ankh holdt av sin kone viser at det antagelig var tilfelle, og at det dreide seg om en underkastelse overfor kvinners problematiske forhold til det dyriske.

Grekerne viser ikke Nefertiti bortsett fra som Kassandra som blir drept før hun ankommer Hellas. Hun "snakker sant" i betydningen kvinnene styrer Egypt.
Pallas Athene er dermed en normalisering, og gudommeliggjøring, en hånende Gudinne.
Greske spådomskunster handler dermed om en tilnærming til Egypt, ved at en kvinne snakker, og at en symbolsk oksepenis er det eneste bindeleddet til en egyptisk virkelighet.
I og med en slik beskrivelse er dermed Egypt i vanlig forstand ikke eksisterende fra 2000 f. kr.

Det er snakk om en utvikling hvor kvinnen har forlatt scenarioet.
Som igjen antagelig fører til en fiktiv styrket kongemakt, som er den vi tror på idag.

Men jødene skjønte ikke den vinklingen og ser kun mannlig styre i Hellas og mannlig styre i Egypt. Dessuten gir Neferteti som araber antagelig en enda mer styrket ønskbar situasjon hvor Nefertitis egentlige offer blir tatt vare på.
Dermed kan vi skimte Nefertitis datter som offer ved en tilegnelse av det druknede barnet.
Moses er dermed i en betydning kun en barnemisbruker.

Nefertiti som usynliggjort i Hellas og Neferteti som legandarisk mannlig speilbilde muliggjør Johanna som den eneste virkeligheten overfor en kvinnelig egypter.
Og det er forståelsen av de tre som antagelig muliggjør en snuing av jødisk historie til Jomfru Maria.
Med jødisk moralitet er det ikke vanskelig å stille henne opp som en virkelighet, i den graden deres religiøsitet bygger på tilnærming til Nilen og et druknet barn som deres eneste tilknytning til en egyptisk virkelighet.
Jomfru Maria er dermed en Teori.
Mens samtidig er en tilnærming til en jødisk virkelighet, heller ikke Jesus som person, mulig uten at Jomfru Maria, som vil si Nefertitis savn etter sin datter, eksisterer.

Spørsmålet blir på hvilken måten hun eksisterer på annen måte enn en eventuell underliggende realitet i Gt.
Og da må vi anta at Nefertiti, som ikke mulig å beskrive, ubearbeidet, avdekker en kvinne som ikke er spesielt hyggelig.

Nefertitis datter er det som blir tilbake i forhold til en egyptisk virkelighet som er avdekket og derfor har forsvunnet.
Det vil igjen si at hun er bearbeidelsen og en motsats til Nefertits person.
Nefertits datter bestemmer i en forstand over sin mor.
Men hun har også mulighet til å undersøke hva det vil si å være et menneske.
Noe Lesbos eller Sokrates eller Pallas Athene ikke gir mulighet til.

Jomfru Maria er dermed noe som måtte dukke opp hos egyptere som etter Egypts undergang møtte Israel, som igjen også i enhver forstand hadde gått under.
Hun er en mer selvstendig kvinne i vår forståelse av det enn greske kvinner, egyptiske kvinner etter Nefertiti, men hun har mer kjennskap om livet enn en egyptisk kvinne før Nefertiti.

Men er hun eksisterende?
Tja, det vil kun møter mellom kvinner eller en skjult Nefertiti-virkelighet vise.
Det er mulig å anta at Nefertiti er død som menneske, mens Jomfru Maria har en mulighet til overlevelse.