Nah, only kiddin'

Det er fire testamenter i Nt fordi Apostlenes gjerninger inneholder en historie om en mann som har fire døtre med spådomsgave.

Det dreier seg om en fastlåst situasjon og undring om hva som skjedde.

Paulus befinner seg der.
En person, som i beskrivelse ligner en indisk vismann ved Ganges dukker opp.
Paulus blir advart mot å reise tilbake til Jerusalem.

Som seksuell misbruker er dermed Paulus beskrevet med buksene delvis nede og kan umulig framstå som noen bygger av en religion.
Spørsmålet er dermed hvorfor Apostlenes Gjerninger, Paulus etc og Johannes Åpenbaring avslutter Nt.
Med den tolkningen er kun en avslørende forståelse mulig.
De danner et motstykke til Jesus.
De gjør ham mer forståelig.

Spørsmålet er hvorfor allikevel Paulus kan stå der.
Hans "Kvinner bør tie i forsamlingen" kan kun tolkes som et forsvarsutsagn.
Hans kristenhet og bygger av en religion og en fastsettelse av makt ved at han dør i Roma er dermed en ytre forståelse for at en religion er mulig.

Paulus er som jøde utenfor jødedommen.
Han står under jomfru Marias beskyttelse.
Men det vil si at jødedommen i seg selv er avslørt som jomfru Maria.
Jesus kommer til syne fordi jødedommen er et misbruk av dens troende.
Men utenfor en jødisk sammenheng fremstår religionsbyggerne som forvirrede, og dels gale.
Dermed må Apostlenes etc ses mot Nag Hammadi, det vil si en mellomtilstand mellom Israel og Egypt.
Det peker direkte mot Johanna i Åpenbaringen som egentlig kommer med et redselsutrop, men som mot Nag Hammadi er tryggheten selv.
Hun veier dessuten opp for Paulus som en frittgående misbruker.
Ved at hun som tilknyttet Hellas (hun er billedlig sammen med en mor som fordømmer sin datter) har hun en mulighet til å lage en balanse i forhold til en religion som i Israel faller sammen, men som styrt av menn ala Paulus nødvendigvis blir overtatt av et glemt barns misbruksønsker.
Johanna står ved ikledningen som mann i Hellas sammen med jomfru Maria i Israel og anklager henne for å være en misbrukende kvinne.