Johanna, den litt stygge traktorlesba.

Jeg ser for meg Max Oehler som stavrer seg framover som en robot, halvt gal, halvt fullstendig bevisst hva han gjør, i 1944.
Vi snakker om beskrivelsen av ham i Elisabeth Nietzsche biografien skrevet av Carol Diethe.
Han skal hente Dionysus statuen som Mussolini har gitt Elisabeth til arkivet.
Jesus og Paulus er den samme personen.
Men det er også Lou Reed og Iggy, hver på sin måte.
Men Max Oehler viser hvorfor Paulus må skilles fra Johanna med diverse små brev.
Det dreier seg om en respekt og noe tilnærmelsesvis forelskelsesaktig mellom jomfru Maria og Johanna, som viser hvor viktig personen som en periode kalte seg Dionysus må ha vært.

Men det ble først synlig under en situasjon hvor alt var stilt på hodet, det vil si den riktige veien.