Drømmen om en sort Jomfru Maria.

Forutsetningene for å virkeliggjøre Maria som neger eller mulatt kan sies å være projektet 120 Dager I Sodoma.
Men misbruk av mindreårige i Sibir og benyttelse av de Sades egentlig feigt scatskjulende misbruk av Gt for å kunne virkeliggjøre hans idealkvinner (kona og søsteren) og dermed de Sade som generelt feig (han utforsker seksualitet for å skjule et problem, omtrent slik Hitler fremstår som ond for å skjule at Tyskland er strandet med jødene), er kun et grunnlag, omtrent slik Eiffel er en skjuling av grunnlaget.

Hvis Russland i seg selv er et bilde på Ruths Bok kan derfor scenarioet rundt 1870 sies å være perfekt for å anskueliggjøre jomfru Maria.
Finland sier at jødedommen er forbi.
Ibsen samarbeider med projektet og minner om blinding, positivt sett fra en dels kannibalsk Marias side.
Sverige "eier" Norge som åpner for en tolkning av en splittet Maria og Davidstjernen.

August Strindbergs samlede forfatterskap er som sagt kun mulig å forstå som en vandring sammen med jomfruen, dels for å avslutte både jødedommen og kristendommen.
Men han kommer i konflikt med 120 Dager ganske tidlig og skriver Giftas som argumentasjon mot sin heltinne.
Han blir anklagd for blasfemi og skiver forsvarsverket Tjenestekvinnens Sønn.
Men oppbygningen på det verket, bortsett fra en anknytning til Nt, viser også Maria som tydeligere enn noen sinne.

Strindberg forklarer testamentene som en sort Marias ønske om å leve.
Barndom.
Ungdom.
Voksen.
Alderdom.