Johannas Fall eller Det Kristne Grunnlaget.

Hvis vi er enig i at Nag Hammadi kan tolkes som en del av en kristen oppbygning med bl. a et fragment av Platons Staten som en bærebjelke.

Da kan vi skimte Johanna i de skriftene, som gir en forståelse for at hun er en del av evangeliene.
Derimot er Apostlenes Gjerninger og Paulus etc ikke en del av hennes tradisjon.

Men hun avslutter allievel Nt med Johannes Åpenbaring.
Hvorfor?
Fordi hun knytter an til en tradisjon hun hadde forlatt.
Det vil si at hun som mann dømmer seg selv som kvinne i forhold til en tradisjon.

På hvilken måte kunne hun si at hun hadde sviktet?

Da må vi først se på hva som kan ha skjedd med henne.
Hun kan ha benyttet Staten til en mulig vei videre og blitt interessert i grekerne.
Dermed er vi som sagt i et utrolig vanskelig terreng.
Hun kan ha identifisert seg med en gresk løssluppenhet og koblet seg til Dionysus, ettersom den guden gir en mulig tolkning mot egypterne.
Og dermed er Gudshodet et forsøk til å knytte seg til kristendommens mytologi, Salome, selv om hun antagelig på den tiden ikke kunne kalles kristen.

Men Johannes Åpenbaring ER et kristent skrift.

Vi kan tenke oss at hun forsøker å gi en mulig vei videre.
Men dermed er Nag Hammadi, de 4 evangeliene, Apostlenes Gjeringer og Paulus, Dionysus skrifter sett som en ikke kristen egyptisk gudsforståelse fra en kvinnes ståsted og Johannes Åpenbaring som avslutning allikevel en helhet.
Det dreier seg om den samme forfatteren.
Apostlenes Gjerninger og Paulus er ikke problematiske hvis vi anser kristendommen som egyptisk.

Dermed finner også Dostojevskij, de Sade, st Theresa og Johannes av Korset som spanske og dermed livsviktige for en egyptisk forståelse av kristendommen, sin naturlige plass i scenarioet.
Den kristne redselen for seksualitet henger sammen med en manglende forståelse for at Egypt er problemet.